felixbaldauf - Min vei til suksess.
Add Facebook Instagram

4

Den første turneringen siden EM er overstått. Det er 2 måneder siden jeg tok hjem min første tittel for senior. Kneskaden jeg pådro meg tvang meg til å være borte fra brytematta i 5 uker. Jeg benyttet muligheten til å legge et bra fysisk grunnlag. Styrke, utholdende styrke/melkesyre og utholdenhet i form av løping og roing var i hovedfokus. Det gjelder å utvikle andre områder når skader begrenser den daglige treningen på brytematta. De siste 3 1/2 ukene har jeg kjørt hardt på brytinga. Treningsleir i Litauen og Oslo har tatt kroppen min helt ned i kjelleren. Jeg må innrømme at jeg fikk mye juling de siste 10 dagene.

Jeg gikk inn i turneringen uten noen forventninger. Jeg håpet på å få 3-4 gode matcher mot utøvere fra hele verden for å få en liten gjennomkjøring før VM om 6 uker. Kroppen føltes sliten men normal. Vekta var heller ingen problem. Jeg startet kampdagen med 1/8 finale mot en ung bryter fra Kyrgistan, noe jeg ble glad for. Det er ikke ofte man møter asiatere utenom VM, så det er godt å kjenne litt på de også. Jeg hadde full kontroll hele kampen og gikk seirende av matta etter en uspektakulær 2-1 seier. I 1/4 finale ventet Litauen. Jeg pakket ut hele mitt tekniske arsenal og vant kampen etter kun 1 1/2 minutt. I semifinalen møtte jeg en Hviterusser. Jeg fikset ikke brytestilen hans. Det var krig til klokka passerte 5 minutter. Jeg fikk kjørt han ut av matta, tok ledelsen og kontrollerte kampen det siste minuttet. Brått var jeg finaleklar. Og fornøyd. MEN nå ventet Russland. Russeren hadde banket alle han har møtt hittil. EM og VM medaljører røk ut én etter én. Det var ikke hvilken som helst russer: det var mannen jeg tapte mot i U23 EM i vår. Jeg var revansjesugen. Jeg og Petter, som bryter 71kg, la en plan om å bare kjøre kampen på fysikken og knekke han, da han trolig er en av de mest situasjonssterke bryterne i verden i min vektklasse. Jeg røk på en aksjon tidlig i kampen og lå under 2-0, men snudde det fort til 2-2 med et balansekast ut av matta. Jeg hadde det siste poenget og ledet dermed kampen. Det ble noen tøffe og anspente minutter til klokka passerte 4min. De siste 2 minuttene hadde jeg knekt russeren, som til slutt ikke klarte å stå på beina mer. Revansjen var min og det føltes UTROLIG deilig! Nå står jeg med kun 1 tap hittil i år, noe som også er litt moro!

Dette var ikke hvilken som helst turnering: Denne turneringen, Pytlasinski, er verdens tøffeste turnering sett bort ifra EM og VM. De fleste nasjonene sender sine 2-3 beste brytere og bruker dette som uttak til VM. Jeg har en 5. plass fra denne turnering fra 2015, så det var deilig å klinke til med GULL! Seieren her plasserer med, sammen med EM gullet fra Mai, trolig som top 3 i verden og ga meg favoritt rollen før årets VM i Paris i slutten av August. Det er noe jeg aldri hadde trodd tidligere i år. Ting har skjedd fort det siste året og jeg har tatt enorme steg, kanskje det største steget i hele min brytekarriere. Fra å misse OL-billetten med minst mulig margin for 1 år siden til den absolutte verdenstoppen. Vi visste dette skulle skje, men ikke å fort som det gjorde.

Jeg trives best som underdog. Å gå inn i en turnering og overraske fordi konkurrentene undervurderer deg er alltid moro. Men det kommer et punkt hvor bladet vendes. Brytestilen min er analysert og studert av trenerne til alle mine konkurrenter. Det blir tøffere og tøffere for hver turnering nå. Men det gjelder å holde hodet kaldt og gå inn og gjøre jobben. Jeg har endelig nådd målet om å heve mitt dårligste nivå såpass at jeg selv på en dårlig dag er god nok til å slå hvem som helst. Dette har jeg jobbet og slitt for i mange år. Nå begynner ting å løsne.

"Du må heve ditt laveste nivå til å kunne slå hvem som helst på en dårlig dag" -Jimmy Lidberg. (Min tidligere landslagstrener. 8 EM/VM medaljer og OL-bronse 2012)

Når det gjelder VM i Paris, går jeg inn uten forventninger. Hjem vil bli verdensmester, men jeg går inn uten press og med lave skuldre. Det gjelder å bare gått matta, ta ut alt du har og kjøre på. Resultatet på mesterskap er alltid en overraskelse. Jeg er god nok til å vinne VM, men det er de 10 beste i verden også. Alt kan skje, fra tap i første kamp til gull. Marginene mellom utfallene er minimale. Alt må klaffe.

Nå venter 10 dager beintøff treningsleir i Polen med utøvere fra hele verden, bl.a Tyskland, Japan, China og Kazakhstan. Jeg gleder meg til å krige hver dag for å ta enda et steg i riktig retning!

Ha en fin mandag!

Felix

  • 0

    De første 2 bolkene med hardkjør her på samlingen er unnagjort. Det er en 2-1 rytme, dvs 2 harde dager etterfulgt av 1 lett dag/fridag. Alle nordiske land + Tyskland og Polen er på plass her i Litauen. Kneet har holdt bra og jeg har fått kjørt og gjennomført alle bryteøktene med god kvalitet.

    På mandag er det kun 9 uker til VM. Sommeren kommer til å gå til forberedelser og oppkjøring som hovedsakelig vil foregå i utlandet. Neste stopp er Polen om 3 uker og så Tyskland om 5 uker før det hele rundes av med VM i Paris 21.-26. August.

    Idag stod det bare styrke på programmet, så vi tok så å si helg igår. Selvfølgelig ble styrkeøkta gjennomført med kvalitet. Imorgen er det hvile før vi har treningskamper på mandag. Tirsdag går turen hjem til Norge.

    God helg! :)

  • 2

    Ny tur, nye muligheter. Nå sitter jeg på Gardermoen for den første treningsleiren siden EM for 5 uker siden. Jeg var 100% sikker på at det var mandag. Det var det altså ikke. Som mange kanskje vet, pådro jeg meg en kneskade i semifinalen i EM. Dette har gjort at jeg måtte unngå brytetreningen i over 5 uker nå. Jeg har trent hardt alternativt og har til og med begynt å løpe igjen den siste uken! Siste løpetur er 6mnd siden, så det var utrolig deilig! Ellers har jeg kjørt hardt på styrke og utholdende styrke i form av lange sirkeltreninger, i form av 2x24min eller 4x12min intervaller. Min fysiske form er god, men brytemessig er jeg nok relativt rusten nå. Det kommer til å gå 4-5 økter før kroppen er tilbake i modus. Dette medfører så klart juling den første uka på treningsleiren. Her er det bare å innstille seg mentalt.

    Det er idag nøyaktig 10 uker til jeg står på matta i Paris og bryter mitt første senior VM. Jeg gleder meg til oppkjøringen, som blir preget av mye reising. Som sagt er jeg på vei til Litauen nå, og senere i sommer står Polen, Tyskland og Azerbaijan på programmet. Når det gjelder deltakelsen på treningsleiren nå er det øverste hylle! Finland, Sverige, Tyskland, Litauen, Latvia og Danmark er på plass. I min vektklasse har jeg 10 mann å trene med- luksus! Jeg gleder meg til å gå på matta. Vå får satse på at kneet holder!

  • 8

    Jeg vil på forhånd beklage eventuelle skrivefeil. Jeg skriver dette fra telefonen. Jepp, det er dét jeg skylder på. Nesten en uke har gått siden jeg ble Europamester. Det har vært helt uvirkelig. Etter noen rolige dager hos familien i Tyskland har jeg hatt tid til å la det hele synke inn. Likevel er det vanskelig å skjønne. Nær man oppnår noe man hittil kun har drømt om å oppnå kan det fort virke veldig surrealistisk.

    Først er det på sin plass med en stor takk til alle dere som gjorde velkomsten min i Kristiansund så fantastisk. Det er noe av det kuleste jeg har opplevd!! Laget og teamet skal ha mye av æren- uten støtten i hverdagen og på mesterskapet hadde jeg ikke kommet dit. Også en stor takk til sponsorene mine: IL Braatt, Slatlem bil, Max reklame og Jack&Jones- som stilte med myyyyye fete klær slik at jeg fikk muligheten til å dra direkte hjem til Kristiansund og gå i noe annet enn brytedrakt. Takk til SAS som fløy meg hjem- jeg ønsker meg fortsatt gullkort, da, haha! En stor takk også til alle dere som gratulerer meg- jeg setter utrolig pris på det! Oooog en stor takk til hele Kristiansund!

    Dagen på lørdag var helt vill. Jeg følte meg opplagt psykisk på forhånd. Ingen press, ingen "må gjøre" følelse. Lave skuldre og avslappet, god stemning. Min fysiske form var helt normal, jeg hadde ikke noe formtopp fysisk, men kanskje psykisk. Jeg var sliten under oppvarming dagen før og sliten under treningen på konkurransedagen. Jeg tenkte ikke, jeg visste ikke hvem jeg skulle bryte mot og jeg gleder meg bare til å gå på matta.

    Jeg startet i 1/16 finale mot Tsjekkia. En kontrollert match jeg vant på fysikken og på et høyt kast. I neste kamp stod Azerbaijan på motsatt side av matta. Jeg var mer eller mindre sikker på kampen. Det ble en kjedelig 2-1 seier. Også her kontrollerte jeg hele matchen. Så var det klart: jeg skulle møte regjerende olympisk mester Artur Aleksanyan i 1/4 finalen. Dobbel verdensmester og 3x Europamester. Dette er en mann som har tapt 5 kamper (mot 3 brytere) de siste 5 årene. En mann man ser på som uslåelig, en maskin, den absolutte verdenseneren. Jeg og treneren min Gekken gledet oss. Vi var klar. Dette er en bryter jeg har villet møte i 3 år nå. Når du strever etter å bli verdens beste vil du bryte mor verdens beste for å se hvordan du ligger an. Før kampen var vi sikre. Vi hadde en plan, vi hadde psyken på plass og vi gledet oss. Vi klappet, ropte og gikk på matt. Jeg klarte ikke å stå stille, jeg gikk frem og tilbake. Så å si alle trodde dette kom til å bli tap for min del. Ikke vi. Matchen startet, jeg gikk hardt ut, sjokket han med et armkast etter 30 sekunder og tok ledelsen. Etter det var det krig. Da armeneren ikke fikk inn sitt spesialgrep-som han slår hele verden på-på meg, knakk han. Nå var det bare å ta ut alt jeg hadde igjen. Jeg ville vinne. Jeg ville vise verden at jeg kan klare alt. Jeg ville vise meg selv at jeg kan klare alt. I pausen så jeg han hang, jeg stod og hoppet. Da klokka gikk etter 6 minutter stod jeg igjen som vinner. Et seiersbrøl mens jeg falt på kne. Ingen trodde hva som hadde skjedd. Vi var i ekstase. Likevel, jeg jogget ned og tok det som en vanlig seier. Jeg ville gå hele veien.

    I semifinalen møtte jeg Ukraina. En solid bryter med bl.a VM bronse. Brytestilen hans passet meg ikke. Jeg startet hardt og ledet 7-0 til pause. Men det ble en nervepirrende 2. omgang som endte 7-7. Jeg vant fordi jeg hadde høyest individuell score (dvs 4poengs kast er mer verdt enn 2x2 poengs kast osv.) Finalebilletten var sikret. Galskap. Likevel var det lenge usikkert om jeg skulle bryte finalen eller ikke. Jeg var i flere timer sikker på at jeg ikke skulle bryte. Jeg slappet av en time på rommet, hadde det gøy på telefonen og koblet helt av. Jeg tenkte ikke på finalen ett sekund. 3 timer før finalestart var jeg innom vår fysio, Erik Iversen fra Olympiatoppen. Med hans kompetanse tok vi en vurdering og det var klart: vi skulle prøve å bryte. Jeg overdriver ikke når jeg sier at Erik reddet finalen. Jeg fikk behandling og kneet ble teipet og stabilisert. For dere som lurer fikk jeg en strekk i leddbåndet.

    Før finalen var stemningen god og avslappet. Å være anspent kunne de andre bryterne ta seg av, ikke jeg. Den vanlige oppvarmingsrutinen ble byttet ut med 15min sykling og litt bryting, så var jeg klar.

    "Du nå tørre å nyte øyeblikket. Du må tørre å nyte og sette pris på situasjonen du er i" sa Stig André Berge til meg etter han tok OL-bronsen sin. Det var nøyaktig det jeg gjorde. Vi gledet oss og gikk ut til finalen med et smil. Jeg tror det var en avgjørende faktor til at det gikk sol det gikk. Jeg turte å nyte øyeblikket. Motstanderen så meg smile og skjønte hva som var i ferd med å skje. Kampen ble et jevnt oppgjør. Etter en fullt kontrollert første omgang økte hviterusseren. Med 1minutt igjen på klokka prøvde han å løpe meg ut av matta. Han ledet på 1-1. Jeg snudde situasjonen og fikk han ut, noe som ble belønnet med 1 poeng. Under 1 minutt igjen. Det var krig. Øynene var nesten igjen, melkesyra spruta, beina var i ferd med å kollapse og lungene brant. 19 sekunder før slutt ble kampen stoppet fordi jeg blødde fra nesa. I det øyeblikket var jeg så sliten at jeg nesten ikke var tilstede. Jeg gikk ut mot treneren min. Han tørket bort blodet. Jeg pustet rolig i 10 sekunder. "Ta det helt med ro, pust og så står du i 19 sekunder" var det siste han sa til meg før han sendte meg inn i ringen. Det var de 19 lengste sekundene i livet mitt. Jeg stod med hjertet utenfor drakta. Det samme gjorde hviterusseren. Begge ville dette like mye. Dommeren blåste i fløyta. Jeg var Europamester.

    Det ble en følelsesladet og emosjonell feiring. Det var så fantastisk deilig å løpe rundt matta med det norske flagget og stå øverst på pallen og høre nasjonalsangen. Jeg tror vi vant EM i feiring også, for å si det mildt. Øyeblikkene var så gripende at det internasjonale bryteforbundet til og med laget en video av det hele. For noen dager siden satte jeg alene, så gjennom kampene mine og feiringen etter finalen, så på medaljen min og felte noen tårer. Det er ikke mulig for meg å sette ord på dette her. Det er dette her du jobber hardt hver eneste dag for. Du ofrer tid med familie og venner, du gir så å si avkall på det meste av et sosialt liv. Du kriger hver dag for å kanskje, og bare kanskje, stå på pallen i et EM, VM eller OL. Når du da plutselig står øverst, og alle drømmene dine går i oppfyllelse, kan det oppleves som uvirkelig. Når brytere du har sett opp til i mange år, brytere som har vunnet EM, VM og OL ikke lengre er dine forbilder men dine konkurrenter, det er da du virkelig kan være stolt over hva du har lagt ned.

    Nå skal jeg nyte gullet i noen dager til. På mandag begynner jeg rolig å trene igjen, før hardkjøret starter 22. Mai. Nå er jeg Europamester. Et mål jeg satte meg etter skuffelsen i U23 EM for 5 uker siden. Jeg sa det, men ikke mange trodde på det. Jeg har som mål å vinne både VM og OL før jeg legger skoene på hylla. Veien er lang og tøff. Men jeg er klar. Vi er klar. Heia Norge.

  • 2

    Det har gått en god stund siden forrige innlegg. Bloggingen er ikke første pri om dagen og det er ikke hver dag man(les; jeg) har no produktivt å komme med. Når den største forskjellen i hverdagen din går ut på "Løping + Bryting"  og "Styrke + Bryting" så er det kanskje ikke så rart. 

    I skrivende stund sitter jeg på Gardermoen med en kopp kaffe fra Narvesen. Jeg er på vei til Litauen for den siste treningsleiren før EM om 2 1/2 uker. Jeg har tilbrakt den siste uken hjemme i Kristiansund med fysisk trening (utholdenhet, styrke, bevegelighet, hurtighet). Etter jeg leverte en av mine livs dårligste turneringer for 2 uker siden under U23 EM, som endte med tap mot Russland i 1. match, måtte jeg klarne hodet. Jeg nullstilte. Jeg kjørte 3 tøffe treningsdager før jeg pakket bagen for 4 dager treningsleir alene i de finske skogene. Jeg fikk kjørt 2 dager med beintøffe og utrolig bra treninger. Dag 3 måtte jeg pakke bagen og reise hjem pga en hudinfeksjon, nærmere sagt brennkopper. (Nei, det er ikke det man får 1 gang i livet og oftest som barn!) Jeg ble dårlig og så ut som jeg hadde blitt skutt 5 ganger med hagle. Etter 1 uke antibiotika har sårene nesten grodd og jeg er klar for å bryte igjen. Infeksjonen gjorde at jeg ikke kunne bryte, men jeg fikk heldigvis klarsignal av legen til å kjøre tøft fysisk så lenge jeg ikke følte meg dårlig. At jeg nesten gikk i bakken etter en utholdenhetsøkt holder vi for oss selv. Jeg føler meg bra fysisk og er sulten på å bryte! Vi skal være i Litauen 1 uke, som hovedsakelig kommer til å bestå av kamptrening, akkurat det jeg trenger nå!

    Den siste uken, altså påsken, ble som nevnt tilbrakt hjemme i Kristiansund. Både jeg og lillebror var hjemme samtidig (han studerer til daglig i Bodø), så hele familien var samlet. Det er ikke mange ganger i året, så det var utrolig kos! Været var herlig hele uken og vi nøt sola med en tur hver dag. I tillegg så trente jeg som regel 2 ganger om dagen. Det gjorde også mamma og lillebror. Treningsgal familie. Jeg hadde aldri noe annet valg enn å bli idrettsutøver, hah! 

    Ellers er det ikke mye som har skjedd. Som sagt gikk jeg på en megasmell på U23 EM. Jeg fikk ikke hodet på plass selv om det fysiske stemte. Uten hodet på plass er det bare å pakke bagen og reise hjem. En kombinasjon av press og overtenning var noe hovedårsaken. Tap i første kamp i et mesterskap jeg egentlig må ta medalje i. Selvfølgelig er det aldri "å bare hente medaljen". 3 uker før mesterksapet slo jeg både sølv og bronsevinneren på turnering i Danmark. Det hjelper fint lite når jeg ikke leverte når det gjaldt. Det er 2 år siden forrige mesterskap, så jeg måtte nok bare komme meg "inn i det" igjen. Heldigvis var U23 bare en "test" og ikke et hovedmål i år. Jeg ser frem til senior EM om 2 1/2 uker. Jeg kan gå inn med lave skuldre og bare gjøre det jeg elsker: å bryte. Mesterskapet går av stabelen i serbiske Novi Sad. 

    Jeg skal prøve å være litt mer aktiv her inne ila denne treningsleiren, men jeg lover ingenting. Første steg blir muligens å laste ned blog-appen på telefonen igjen. Det kan helt klart være en fordel. Shit, den narvesen kaffe´n var like sur som instant coffee. Jeg håper Litauen har noe bedre å diske opp med! 



     

  • 2

    Det har vært lite aktivitet her de siste 3 ukene. Grunnene er få, dårlige men likevel godkjent: sløvhet, reising og idéløshet. Vi har vært i Ungarn, noe som ble dokumentert her. Vi var 5 dager i Hviterussland, noe som ble dokumentert på instagram og snapchat (@felixbaldauf). I skrivende stund er troppen i Danmark og vi skriver dag 11. Oppholdet startet med en stor, internasjonal turnering. Nasjoner som USA, Tyskland, Polen og Tsjekkia tok turen i tillegg til hele den skandinaviske eliten. For min del endte turneringen på best mulig måte. Etter 5 kamper stod jeg øverst på pallen. De tøffeste matchene hadde jeg mot Finland etter verst mulig start: Jeg røk på et kast i tillegg til en advarsel fra dommeren og var 6-0 bak etter bare 2 minutter. Jeg samlet hodet og holdte meg til arbeidsoppgavene. Etter total overkjøring snudde jeg matchen og vant til slutt 6-8. I finalen ble det et tøft oppgjør mot en kjenning fra Litauen. Jeg har vunnet de siste 2 gangene, og det ble også tilfellet denne gangen. Jeg hadde litt flaks med meg, men jeg kunne ha økt et gir om jeg absolutt måtte. Generalprøven for U23 EM bestod jeg med glans. Søndag ble det hvile før vi kjørte treningssamlingen i gang. Nasjonene på samlingen: USA, Tyskland, Polen, Sverige, Danmark, Finland og Norge. Akkurat nå er det kun vi, Sverige, Polen og Danmark igjen de siste dagene. 

    Det har vært en tøff samling. Vi skal totalt gjennom 13 bryteøkter og noen fysiske treninger. Opplegget er 4 bryteøkter etterfulgt av en litt roligere fysisk dag eller hviledag. Brytetrening er enorm belastning for kroppen og den får mye juling. Enkelte dager handler det kun om å overleve på matta. Det har likevel vært svært lønnsomt! Jeg har fått kjørt alle øktene med kvalitet og jeg har tatt ut alt. Kroppen er sliten men hodet er fortsatt med. I går hadde vi en etterlengtet og nødvendig hviledag. Idag står 2 bryteøkter ( den første er allerede fullført med glans) på programmet, det samme står på agendaen imorgen. På onsdag blir det enten bryting eller en fysisk økt, vi lar oss rett og slett overraske. 

    Onsdag er også hjemreisedag. 12 dager holder for denne gang. Jeg tar turen helt hjem til Kristiansund. Det blir 4 rolige dager med kun 1-2 restitusjonøkter på programmet før vi kjører i gang den siste intensive treningsuken før U23. Denne treningsleiren er sås å si det siste harde vi gjør på brytematta. Heretter skal formen spisses og kroppen skal lades opp og få overskudd. Krutt i beina, eksplosivitet og hurtighet er nøkkelen. Og fokus. Hodet må vøre på plass, hvis ikke er det bare å glemme resten. 

    Dette blir mitt første mesterskap siden 2015 og jeg er utrolig spent! Det hadde smakt med en ny medalje til samlingen. Aller best hadde gull smakt. Men de andre vil også vinne, naturligvis. Vi får se hva tiden bringer. Jeg har i forøvrig rykket opp 2 plasser på verdensrakingen, og ligger nå på en 12. plass. Jeg har ligget på 12. plass før, så jeg satser på å ramle inn på top 10 neste måned. Men det viktigste er likevel å prestere på mesterskapet som går av stabelen om under 3 uker. 1. April står jeg på matta i den ungarske byen Szombathely, klar for å krige med Europas beste utøvere i U23. Jeg gleder meg. EM kan ikke komme fort nok! Dog håper jeg at kroppen responderer bra på denne siste treningsleiren og at formen er tipp topp om 3 uker!

    Jeg har forresten begynt på min 3. bok i år, noe jeg er meget stolt over. Boka heter "Sapiens", som i grunn og bunn er en kort fortelling om menneskeheten og hvordan den ble til. Fra de første menneskene til dagens mennesker. Det er utrolig interessant lesing og setter virkelig livet i perspektiv! Den er i tillegg meget givende, i alle fall for område- og historiekunnskapene! Anbefaler den på det sterkeste! :)

    Jeg smeller med noen bilder fra helga! Enjoy! 

    -Felix










     

  • 1

    6 dager her på samling i Budapest er over. Mandag var reisedag før vi kjørte 4 tøffe treningsdager sammenhengende, noe som kjentes på kroppen. I går hadde vi en etterlengtet fridag som gikk til 1 time rolig trening og bevegelse på matta før vi dro til Szechenyi-badet for litt bading, massasje og avkobling. Optimalt var det helt klart ikke å sitte i varmt vann med hodet og vått hår i den kalde østblokk-lufta. Halsen er litt sår idag så det gjelder bare å gå all in på C-vitamin.

    Idag går turen videre til den hviterussiske hovedstaden Minsk. Jeg har aldri vært i Hviterussland (Belarus) før, så jeg er spent på landet. Oppholdet kommer til å bli tøft mtp innkvartering og kosthold. Mens andre idretter cruiser i luksus, er det vanlig for oss å ligge i en tre-seng i østblokken og fryse. Det fins ikke bedre enn det!

    Bussen går om 30min og jeg har ikke pakka, så det er på tide å gjøre det. Farvel. Adjø. Au revoir.

  • 2

    Som de fleste som følger meg på face, instagram eller snapchat kanskje allerde har fått med seg, tok jeg mitt 3. NM-gull for senior på lørdag (mitt 9. NM om jeg regner med aldersbestemte klasser som ungdom og Junior). Kroppen var sliten og det ble en lang dag i hallen, en alt for stor frokost og innbytterpuls. Selv om man går inn i en turnering som klar favoritt, er det viktig å være 100% fokusert, varm, aldri undervurdere noen og først og fremst unngå skader. Jeg var heldigvis aldri truet og vant alle kampene mine før tiden var ute på teknisk overlegenhet. Jeg synes det er gøy å konkurrere i Norge og setter pris på at jeg nå, i forskjell til junior-NM, får en del kamper. Dette er viktig for å vise frem sporten litt og gjøre konkurransene her i landet mer attraktiv!

    Ellers var helga rolig. I går avsluttet jeg med kino og pizza for å lade opp til en ny uke. Idag stod styrke og bryting på programmet, i tillegg til en legesjekk på ryggen. Imorgen står mr av ryggen og dobbel treningsøkt på agendaen.

    Noe jeg har ventet på å kunne meddele en stund, er at jeg skal være med i Fatstone TV sitt nye blogge-program "Fatbloggers". Det er kule folk med som driver med sport/idrett som ikke er helt A4. I likhet med "bloggerne" får dere et intimt innblikk i hverdagen min. Forskjellen er at jeg har filmet alt materialet som vises selv, noe som gjør det hele veldig ekte! Jeg kommer med info om sendingstid osv når jeg får vite dette, men det er kun snakk om noen dager før moroa starter! Intro-videoen kan dere se på Facebook-siden min, HER :)

  • 2

    En kul helg i Paris er over og en lang hjemreise på 10 timer er også overstått. Denne gangen gikk turen helt hjem til Kristiansund, noe som forlenget reisen med noen timer. Reisedag idag og en rolig treningsdag imorgen samt litt familietid blir bra nå. Fra onsdag blir det tilbake til dobbel økter og et lite vektkutt til helgas NM.

    Som dere kanskje har fått med dere, har denne helga vært helt konge. Jeg klarte å dra i land gullmedaljen i årets første Grand Prix/Verdenscup. Jeg hadde en bra dagsform og følte meg ganske bra både under og etter turneringen. Kroppen funket og teknikkene satt. Jeg ga fra meg kun ett poeng under hele turneringen og følte jeg hadde full kontroll hele veien. Jeg slo Ungarn, USA og Sverige på veien mot gullet. Jeg hadde håpet på matcher mot både Iran og Frankrike for enda bedre matching, men det ble trøkk i finalen mot Sverige. Jeg møtte Pontus, som blant annet har vært i Kristiansund og trent med meg. Han slo både Iran og den tidligere verdensmesteren fra Frankrike på veien til finalen. Avstanden til Sverige er ikke lang og det er kult å se at man har en treningspartner av kvalitet der. Vi har ikke mange brytere i Norden, noe som gjør det viktig at vi hjelper hverandre med å utvikles gjennom å trene sammen.

    Vi rundet av turen på best mulig måte med sightseeing rundt Eiffeltårnet. Jeg hadde aldri vært i Paris før, heller ikke i Frankrike, så jeg har sett frem til denne turen i noen uker nå. Jeg har alltid hatt lyst til å se Tour Eiffel, og det skuffet ikke! HERREGUD så kult det var! Vi stod i kø i 45min før vi endelig stod i heisen opp. I den siste heisen som skulle ta oss fra ca 100m til rundt 320m, kom jeg på at jeg hadde høydeskrekk. Mens resten av gutta stod ved kanten og så rett ned, var jeg mest opptatt av å holde meg fast i veggene og prøve å overleve. Heldigvis ble det bedre etter hvert og jeg fikk nyte utsikten, som var helt fantastisk! Det var også tid til å være morsom, så jeg ringte både lillebror og min kompis Petter aka Pettri på facetime og spurte hva de brukte søndagen sin på før jeg ga dem et lite glimt av utsikten over Paris by night. Det hele avsluttet vi med en helt kurant burger før vi tok kvelden i 1-tiden. OG CRÊPES! Masse crêpes!

    Nå har jeg endelig kommet inn døra hjemme og kan slappe av. Dessverre bestemte bagasjen seg for å nyte noen ekstra timer i Paris, så den kommer imorgen.

    Ha en fin mandag! :-)

  • 2

    Årets første treningsleir går mot slutten i finske Ilmajoki. Denne gangen ble det kun en kort samling på 5 dager. Bryteøktene har vært lange og ganske tøffe, oftest en blanding av både teknikk og kamper.

    Det er noen dager ut i samlingen, gjerne rundt 5-7, at man merker på hvilke områder vi er overlegne: Vi er rett og slett bedre trent. Mange av gutta blir mer og mer sliten utover samlingen og klarer ikke å presse grensene på hver økt. En enkel måte å se hvem som har god grunntrening. En motstander du får juling av dag 1 på samlingen kan du brått kjøre totalt over etter 1 uke med hardtrening. Vi startet med 6 utøvere i 98kg på mandag. I dag stod kun jeg og en bryter fra Finland igjen. 4 av gutta har forsvunnet eller blitt skadet. Skader er også noe som viser hvem som har et godt treningsgrunnlag: mange får småskader fordi de er slitne og ikke er 100% fokusert. Særlig unge utøvere har mye å lære her. Jeg er glad jeg fikk gode rutiner tidlig og kopierte livsstilen til de eldre gutta da jeg kom inn på seniorlaget en i 2013.

    I dag gjenstår det kun 3 kamper, 4t kjøring til Helsinki og flytur før vi er tilbake i Oslo og kan nyte 2 dager fri/aktiv hvile. Planen for de neste ukene er tøff med både verdenscup og treningsleirer på menyen. Jeg er godt fornøyd med meg selv etter samlingen her. Jeg fikk en del gode økter, noe som gir meg både selvtillit og godfølelse før verdenscup/Grand Prix i Paris neste helg.

    Fint å også få bruk for smugbildene til Stig, alltid en fin overraskelse å finne på telefonen!

  • 0

    I går ble laget mitt, SV Germania Weingarten, tysk mester for lag! I finalen slo vi klubben Ispingen sammenlagt på poeng og ble dermed kronet til vinnere av den prestisjefylte 1. Bundesliga!

    Personlig fikk jeg ikke gå finalekampen, da reglementet krever minst 5 tyske utøvere på matta. Jeg har dessverre ikke tysk pass lengre og jobben gikk dermed til min gode venn Oliver Hassler. Norge ble likevel utrolig sterkt representert av Thomas Rønningen, som vant OVERLEGENT og deo i land hele 3 poeng til laget, noe som var utslagsgivende for å ta tittelen hjem igår- Bra jobba kompis!!

    Turneringen i Finland gikk også bra: Morten imponerte mest av alle og gikk helt til topps. Vi ble nest beste nasjon i en bra turnering. Nå står 5 timer kjøring på programmet før treningsleiren starter imorgen.

    Ha en fin søndag! :)

    -Felix

  • 0

    I går ankom vi Finland. Vi landet i snøvær og kulde. Etter å ha hentet bagasjen skulle vi dra videre til det finske olympiske senteret i Helsinki. Jeg dro for å ta en pissepause og kom tilbake til at alle gutta var borte. Så klart hadde de, inkludert treneren, satt seg i en taxi bortover. Det er godt å vite at hoderegningen til boysa er på topp! Etter en telefon til treneren satte jeg meg i en taxi og kom til slutt frem. Vel framme ble det mat og en sjekk på vekta. Veiing er idag mens turneringen er imorgen.

    Etter litt frem og tilbake har jeg bestemt meg for å ikke delta på turneringen i helgen. Jeg har (igjen) pådratt meg en skiverelatert skade i ryggen. Konstant stråling ned i beinet er ikke optimalt. I tillegg har jeg blitt forkjøla. De siste to nettene har jeg våknet gjennomsvett og jævlig, så valget om å ikke stille var ganske enkelt. Jeg satser på at 3 dager hvile og rolig rehab på ryggen er nok til å være fresh til treningssamlingen som starter på mandag. I slutten av måneden er det Grand Prix/Verdenscup i Paris, som blir en viktig test før vårens U23 EM og EM tidlig i sommer. Selvfølgelig er det kjipt å ryke på enda en skade nå når jeg akkurat har kommet i gang etter 1mnd alternativ trening. Det er alltid tøft å holde motivasjonen oppe i motgang og det er fort gjort å se sesongen ryke om og om igjen på netthinna. Jeg håper på det beste og satser at kroppen fungerer som den skal om noen dager. Jeg er rimelig lei skader nå. Det er ikke tid til å miste verdifull trening 11 uker før EM. Å trene med smerte er kjipt, men må man så må man. :)

  • 2

    Det har vært relativt stille her inne de siste månedene, det skjønner til og med jeg. Hovedgrunnen er kanskje at jeg ikke har orket. Det har vært mye å tenke på ellers også. Når jeg kommer hjem sliten etter trening er ikke "Oi! Nå mååå jeg blogge asss!" det første jeg tenker på. Det har helt ærlig ikke skjedd så mye heller, sett bort ifra jul, nyttår og ny landslagstrener. Apropos ny landslagstrener: Vi er i gode hender. Ari, som han heter, har mye av de samme tankene og den samme filosofien våre tidligere trenere Fritz og Jimmy har hatt. Jeg er veldig fornøyd og vi har en veldig bra dialog oss imellom! Det eneste jeg savner litt er "hardheten" og blodsmaken. Det er kanskje den største forskjellen. Treningene er ikke like tøffe. Selvfølgelig, det er fortsatt et helvete, men det er et stykke fra å "løp opp bakken, max fart . På toppen kjører dere 1 minutt match, løper ned igjen og gjør det samme 10 ganger". Jeg hadde aldri trodd det, men jeg savner det faktisk. Selv om jeg fikk mye juling. Herregud så ofte jeg lå hjemme med beina høyt og grudde meg til å stå opp neste dag. Kanskje det ikke er sånn det skal være hele tiden. Kanskje vi er smartere nå og gjør ting på en annen måte. Til syvende og sist vil resultatene avsløre om det vi gjør er riktig eller galt. Resultatene lyver aldri.

    Som dere kanskje skjønner har jeg trent idag. Bryting. 2 ganger. Vi har hatt besøk av en finsk treningspartner som jeg kjenner godt fra ungdoms- og junior årene mine. Vi har kriget mye på alt fra Nordisk mesterskap til VM. Vi har alltid vært jevne, noe som naturligvis fikk opp trøkket og kvaliteten på øktene. Jeg har hatt gode og tøffe bryteøkter hver dag de siste 5 dagene mens han har vært her. Jeg har gitt litt juling og jeg har fått litt juling, akkurat som det skal være! Deilig.

    Neste misjon er turnering og treningsleir i Finland. Vi reiser torsdag ettermiddag. Turneringen er på lørdag. Det blir en tøff turnering og god trening. Fra konkurransen reiser vi direkte på 5 dager treningsleir, noe jeg ser veldig fram til! Samlingslivet er, som jeg har sagt så mange ganger, det deiligste! Men det kommer helt klart an på omgivelsene. I de finske skogene er dekning og Internet et fremmedord. Heldigvis driver vi ikke med E-sport og kan bli god i bryting uten internet.

    Det er alt jeg hadde på hjertet idag. Hei!

    Jeg legger med et obligatorisk bilde i brytedrakt/arbeidsuniform. Disse er custom designede Braatt-drakter, sykt kule!

  • 2

    Jeg er trygg og har det bra. I går hadde jeg flaks. Utrolig flaks. Jeg vandret over julemarkedet i Berlin med søskenbarnet mitt, . nøt duften av brente mandler, Glühwein og andre godsaker mens minnene fra barndommen her i Tyskland fikk meg til å smile bredt. Vi lo og koste oss. For å rekke toget hjem måtte jeg hente bagasjen og dro 15 minutter tidligere fra julemarkedet enn planlagt. Dette er jeg evig takknemlig for. Jeg stod og ventet på toget da de første meldingene plinget inn. Jeg leste de første 2 og glapp nesten mobilen. En lastebil hadde kjørt inn i folkemengden på stedet jeg stod og spiste brente mandler 15 minutter tidligere. Jeg ble satt ut. Følelsen som gikk gjennom kroppen min kan ikke beskrives helt. Jeg var ikke redd, men satt ut og skjelven. Søskenbarnet mitt begynte også å få meldinger. Ingen av oss sa et ord. Vi satte og så på hverandre på toget, glad for å ha sluppet unna en så forferdelig hendelse. Det gikk etter hvert opp for oss hvor flaks vi hadde. Hva er galt med verden? Hva får mennesker til å gjøre noe så forferdelig, så trist, så ondskapsfullt?

    Mine tanker går til ofrene, rammede og til deres familier. Jeg kan ikke engang i min fantasi forestille meg hvordan disse menneskene har det nå. Ord kan ikke beskrive noe så fryktelig.!Jeg hadde en englevakt i går. Tusen takk for omtanken. #Berlin<3

  • 0

    Heihei! 

    Som dere vet er jeg kjent for drøye, morsomme adventsbilder i juletiden. De siste 3 årene har jeg lagt ut et dristig bilde med juletema hver søndag i Advent, altså 4 bilder. I fjor toppet jeg alt. Jeg kan rett og slett ikke overgå mitt eget arbeid. Derfor kjører jeg en ny vri i år: En hel julekalender! 

    24 luker. Hver luke inneholder et treningstips eller kanskje til og med en hel treningsøkt som du kan prøve eller bygge inn i ditt treningsprogram. Lukene finner dere på min Facebook-side , linken finner du like under her.

     

    http://www.facebook.com/felixbaldaufofficial 

  • 3

    Merket ikke før nå at det aldri kom noe oppdatering fra samlingen og turneringen i Finland. Et kort og presist sammendrag: 

    På fredag stilte jeg for Sverige i landskamp mot Finland. Jeg gikk opp til 130kg. Etter en slitsom og jevn match måtte jeg til slutt se meg slått. Jeg var lei, litt knekt og ville bare tilbake til hotellet og sove. 

    Dagen derpå skulle likevel bli min. Selv etter en natt med dårlig søvn ble det en bunnsolid frokost som vekte nye krefter i meg. Etter en kort økt før konkurransen for å få kroppen i gang, var det bare å vente på å entre matta. det gikk 2 1/2 time før jeg endelig hadde min første match. Jeg møtte en ung, finsk bryter som har EM og VM medalje fra Ungdomsklassen, noe som ble en grei match å starte dagen med. Jeg gjorde kort prosess. 8 poeng ble scoret av undertegnende og det hele var over på 90 sekunder. I neste match skulle jeg møte en kjenning fra Litauen. Jeg har møtt litaueren 4 ganger. De 3 første gangene har jeg tapt, mens jeg slo han greit på OL kvaliken i April. Jeg kom godt inn i kampen og tok fort ledelsen med 2-0. Han ble stresset og jaget poeng men ble for ivrig, noe jeg utnyttet. Jeg kontret 2 aksjoner og vant kampen 10-0 etter 4 1/2 minutt. Jeg var overrasket etter egen prestasjon og følte meg fortsatt fresh. I finalen møtte jeg min kompis Leon, som representerer Hellas. En veldig situasjonssterk bryter. Jeg tok ingen risiko i kampen og dro i land en kontrollert 4-0 seier etter full tid. 

    Alt i alt var det en vellykket dag på jobb. Jeg gikk ikke inn i turneringen med tanken på gull. Jeg gikk i i turneringen med fokus på enkle oppgaver og en ny plan kamp for kamp. Jeg tenker aldri for langt frem. Det kommer aldri noe ut av det. Jeg tenker kamp for kamp. Steg for steg. Plutselig står man øverst på pallen. Også de yngre gutta imponerte! Hele laget leverte og vi reiste hjem som nest beste nasjon med 3 gull og 2 bronse. Kun Finland var bedre enn oss, noe som ikke er så rart når de stilte med 30 utøvere og vi med 6. USA, Kroatia, Sverige, Hellas, Litauen, Estland, Latvia og Danmark var også på plass.



     

     

  • 5

    Dagen startet tidlig. 04.20 ringte alarmen. Det var lettere å stå opp enn jeg trodde. Problemet var mer den kalde vinden som gikk rett gjennom klærne kl.4.30 om morgenen på vei til buss 37. Det er da man kjenner at man lever. Eller er i ferd med å dø. Ellers gikk reisen som smurt. Etter en kort flytur og mellomlanding i Stockholm, endte vi til slutt opp i Vaasa, Finland. Derfra var det rundt 1 time å kjøre Kourtane, hvor det finske olympiske senteret ligger. Selvfølgelig midt i skogen, noe jeg nesten hadde regnet med. Treningsfasilitetene er greie: vi trener på 4 matter, så det er god plass. Styrkerommet er ikke i nærheten av det på Olympiatoppen, med vi har det som trengs. Finland, USA og Norge er på plass. 

    Dagens økt var relativt rolig. Lang oppvarming, litt teknikk og kamper: En kamp på 6 minutter før bryting i situasjoner, 3x6 minutter. Perfekt for å få reisen ut av kroppen. Når det gjelder treningspartnere er utvalget greit. vi er 3-4 stykker i min vekt, men jeg håper på at vi blir noen flere utover. På fredag skal jeg gå landskamp for en annen nasjon (beklager, jeg ble leid inn!) og på lørdag er det turnering. Turneringen på lørdag kommer til å bli beintøff. Flere nasjoner kommer med toppbryterne sine. Jeg gleder meg til å se hvordan jeg ligger an! 

    Ellers er det ikke mye å skrive. Vi bor bra; vi har en hel leilighet for oss selv med panoramautsikt over den øde innsjøen og badstue på badet. Det kjipe er at butikken er et stykke unna, men det blir nok en tur bortover imorgen! Gopro kameraet er også med, så det blir nok en videoblogg etter hvert også! Været er som man ser for seg når man hører "øde sted i en finsk skog". Jepp, grått. Heldigvis er vi ikke på ferie! 

     



     

  • 2
    De siste dagene har vi vært gjennom fysiske tester. Dette er noe vi gjør hvert år for å se hvordan vi ligger an. Vi forbedrer oss sjeldent, da vi testes på ting vi normalt trener veldig lite på, feks spenst og roing. Testingen ble fordelt på 2 dager:

    Dag 1: 

    - Bosco test (spenst)

    - VO2 max test (Utholdenhet)

    - Beinstyrke i Keiser (som er maskin som jobber med luft trykk)

    - Hurtighetstest (en kort løype med forskjellige oppgaver)

    Dag 2:

    - Frivending

    - Knebøy

    - Benkpress

    - Max dips+Chins

    - Max drakraft, målt i watt

    - Rotest, 2x3 min (30sek pause)

     

    Jeg har laget en liten video om testinga, håper dere liker den! 



     


     

     

     

     

     

  • 0

    En 4-års periode er over. Det har vært vellykkede år hvor jeg blant annet har blitt Europamester for junior, tatt EM sølv, EM bronse og ikke minst VM bronse (U23). Det eneste målet jeg ikke nådde, var dessverre kvalifikasjonen til OL i Rio hvor jeg tapte den avgjørende kampen med minst mulig margin. Dette var likevel på mange måter en "bonus", da hovedmålet hele veien har vært OL i Tokyo 2020. Her skal jeg ikke bare delta, men bli olympisk mester. For å komme dit jeg vil, er jeg avhengig av å kunne fokusere fullt og helt på brytingen. Det betyr rett og slett at jeg måtte kunne "leve" av å trene. 

    Livet som bryter er et deilig liv. Det er en kul reise og jeg ser plasser de fleste ikke vet fins. Men det er et tøft liv. Et lite luksuriøst liv. Bryting er en idrett som ikke gir økonomisk avkastning og jeg er derfor avhengig av sponsorer og støttespillere. For å nå målene mine de neste 4 årene, må jeg steppe opp gamet. Rett og slett oppgradere. Derfor søker jeg nå nye sponsorer/samarbeidspartnere på veien mot OL i Tokyo 2020. Så:

    Er du, dere eller din/deres bedrift interessert i å samarbeide med en målbevisst type til å nå målene og følge drømmen og bli del av TeamFelix? 

    Kontakt meg på mail under:  felix@braatt.no 

    Sammen kan vi få til et samarbeid som ikke bare hjelper meg som utøver, men som også hjelper deg/dere og din/deres bedrift å utvikles!

     

    TeamFelix idag: 

    - IL Braatt og Braatthallen 

    - Slatlem & Co AS, din lokale bilforhandler 

    - Max Reklame

    Treningstøy og treningsutstyr er sponset av:

    Jack&Jones Tech

    Refenze 

    XtremeFierce Training 



     

     

  • 3

    De siste 9 dagene har jeg vært hjemme i Kristiansund på en egenorganisert treningsleir. Vi har fortsatt ikke fått ny landslagstrener, noe som resulterte i at jeg tok saken i egne hender. Jeg reiste hjem til Kristiansund for å trene under min klubb-trener og Junior landslagstrener Eren aka Gekken. Vi laget et bra opplegg og tok tidligere oppbyggings samlinger som utgangspunkt. 

    Jeg pratet meg sammen med svenske Pontus Lundh. Han sitter i samme båt da han heller ikke har noen å trene med hjemme i Sverige. Pontus var her en hel uke og vi fikk kjørt mye bryting: både lange teknikkøkter og tøffe sparrings økter (kamptrening). Den siste uken har fokuset ligget mest på brytetrening for å utnytte sparringen. Petter og Morten var også her en hel uke, noe som gjorde treningene litt morsommere. Det er mye lettere når man har en gruppe rundt seg. Mennesker med samme mål og samme innstilling som vil det samme her i livet: å lykkes på brytematta. 

    I tillegg tok sjølvaste Stig André Berge turen hit fredag-søndag sammen med forloveden Rosell. Det ble god stemning, mye latter og også litt trening! Jeg ser frem til Stig er tilbake på matta for fullt. Det gir meg mye å trene med noen som har klart det jeg drømmer om. Det viser meg at det jeg gjør er rett og at jobben jeg legger ned kommer til å ta meg dit en dag. 

    På søndag dro mesteparten av gjengen tilbake til Oslo. Pontus dro idag og vi fikk kjørt 2 bra bryteøkter i går og avsluttet treningssamlingen med kvalitet! Idag startet jeg med en lang styrkeøkt som også inneholdt 20 minutter mobilitet. Det ble en lunch med trenEren mellom slagene. (ordspill. treneren min heter Eren. VinnEren, tapEren, lærEren.. greit.) På ettermiddagen kjørte jeg et bakkeløp program: 3x1min, 3x2min, 2x4min og 1x6min. Syra stod til ørene. Deilig! Imorgen går turen tilbake til Oslo for 10 dager med trening før vi reiser videre til Finland for en internasjonal treningsleir og en bra turnering! Jeg gleder meg!







     

  • 6

    Etter en tøff dag på jobb for å avslutte uka med stil, ringte endelig gongongen i hodet mitt til helg. Morgenøkta ble solide 5x10 minutter kamp. En svett og beintøff økt. Bra oppmøte og trøkk på trening fikk opp kvaliteten, noe som er viktig i denne perioden. Egentlig var brytinga ukas siste økt, men siden jeg ikke fikk kjørt like hardt i Tyskland som jeg ville, la jeg inn en ekstra styrketrening på ettermiddagen. Det ble en kort men intensiv styrkeøkt med frivending og frontbøy som basisøvelser og noen bryterelaterte småøvelser for hele kroppen. Selvbildet var også bedre i etterkant.

    Uka har vært medium hard. Bryteøktene har vært lange (opp til 2t 10min) og tøffe. I tillegg har vi hatt en knallhard sirkeløkt på 2x24min. Mandag var fridagen min da dette var reisedag hjem fra Tyskland. Allerede tirsdag var jeg i gang med dobbel igjen. Jeg la inn 2 ekstra økter denne uka: 8km løping og styrke. Dette viser  at kroppen min er vant til høy belastning og at grunntreningen de siste årene har gitt resultat. 

    Nå sitter jeg med en velfortjent pizza (1/2 pizza står faktisk som middags alternativ på kostholdsplana) og nyter helga. Imorgen har jeg faktisk bursdag, noe jeg kom på i går. Man kan ikke huske på alt! 

    God helg! :)



    Singleten er fra refenze!



     

  • 0

    Har kasta sammen noen klipp fra min uke i Tyskland. Jeg har gått noen kamper, trent og hatt det litt gøy også. Jeg fikk dessverre ikke filmet matchene, men skal få til det neste gang! 



     
  • 0

    Helt vilt hvor mye tid jeg bruker på flyplasser rundt omkring i verden. Ikke så rart når det er en turnering eller treningsleir hver uke, da. Nå sitter jeg i Frankfurt og skal kose meg med en mellomlanding i Helsinki etterpå. Det å ikke fly direkte er alltid en nedtur.

    Det har vært en lang uke i Tyskland. Jeg kom frem sist fredag. Lørdag gikk jeg min første proffkamp i år. Jeg møtte den beste tyskeren i min vekt og måtte til slutt se meg slått etter en jevn og tøff kamp uten noen særlige hendelser. Jeg var så svimmel etter kampen at jeg nesten gikk til feil hjørne. Sesongens første kamp, ny klubb, fullsatt arena, god motstander og dårlig oppladning bidro alt sammen til at matchen gikk som den gikk.

    Etter en dag fri var det rett på igjen. Jeg har trent 2 ganger daglig, men kun 3-4 tøffe økter den siste uken. Man skal ikke undervurdere 3 kampdager på 1 uke heller. Jeg fikk trent litt bryting og litt fysisk i tillegg til stabilitet og mobilitet og la inn en del aktiv hvile. Jeg hadde håpet at treningen er bedre og at jeg kunne bruke Bubdesliga-turene til treningsleirer med det tyske landslaget mellom kampene. Opplegget var dessverre ikke som jeg så for meg, og det var kun fast brytetrening 2-3 ganger i uken, noe som er for lite for meg. Vi 98kg gutta (meg og tyskerne) satser likevel på å få til en treningsleir der i Desember for vår vekt.

    Etter helga ble det noen fine dager hos min klubbkamerat og kompis Oliver Hassler. Mye god mat, trening og litt sightseeing helt sør i landet rett ved den sveitsiske grensa. På lørdag var det igjen gameday. Jeg forberedte meg godt: gikk en lang tur om morgenen og kjørte en økt rett før veiing. Jeg skulle møte tyske Christian John, en venn tidligere lagkamerat som er Tysklands nr.2 i 130 med bl.a EM gull og 2x EM bronse for U23. Jeg la en god gameplan og vant kampen klart med 6-2.

    Min siste kamp denne turen gikk jeg på fullsatt hjemmebane i går. Helt utrolig hvilket trøkk og hvilken stemning det er i hallen! Norge har ingenting å stille opp mot her. Jeg møtte en bra tysker som har flere top 5 plasseringer på EM for senior. Også her vant jeg klart, dominerte kampen og var aldri virkelig truet. Jeg henta 2 poeng for laget, noe som sikret første halvdelen av kampen og fikk bort presset. Jeg feiret min første hjemmeseier for min nye klubb foran 1000 fans som ropte navnet mitt, fantastisk!

    Idag tar jeg en velfortjent dag fri før jeg begynner hardkjøret imorgen. Vi har vært i gang en stund, men mangel på treningspartner og trenere har gjort oppstarten vanskelig. Jeg gleder meg til å komme i gang imorgen og har allerede pratet med flere som kommer som sparring for meg de neste månedene. Jeg gleder meg!

    Jeg legger med noen bilder fra uka mi her. I kveld kommer det en ny videoblogg som gir dere et litt bedre innblikk. Jeg fikk dessverre ikke filmet kampene mine, men det skal jeg få til neste gang!

    Forresten var jeg også i Europaparken, en av verdens beste fritids/fornøyelsesparker. Jeg elsker berg- og dalbaner! Deilig å få kjørt litt igjen!

  • 4

    Høst og vinter betyr mye reising: Jeg drar til Tyskland hver helg for å gå proffkamper i den tyske Bundesligaen. Dette blir min 3. Sesong i den tyske proffligaen. For denne sesongen har jeg signert med Tysklands storklubb SV Germania Weingarten. De har vært i finalen de siste årene og blir sett på som kremen av den tyske ligaen. Jeg ser frem til å vise meg frem. De første 3 kampene skal jeg gå i 130kg mot vanligvis 98kg. Her har jeg ingenting å tape og jeg går all in!

    Denne gangen blir jeg i Tyskland 10 dager. Én grunn til dette er mangel på treningspartner i Norge. For meg er det viktig å ha noen å krige med og som kan gi meg litt juling. Det er da jeg utvikler meg. En annen grunn er at trenersituasjonen på landslaget og i sentraliseringen/ OL satsingen ikke ser ut til å falle på plass. Hvis opplegget og mulighetene i Tyskland er gode, er det stor sjanse for at jeg kommer til å tilbringe deler av året der for å trene. Det gjelder å finne løsninger som får meg til å bli best mulig. Derfor har jeg allerede en plan i bakhodet om opplegget i Oslo ikke fortsetter med samme kvalitet.

    Kameraet er selvfølgelig også med, så jeg skal lage en Vlog om oppholdet og forhåpentligvis også om kampene mine!

    Jeg håper dere får en fin helg!

  • 7

    Etter mye om og men og frem og tilbake har jeg bestemt meg for å kjøre en videoblogg. Dette blir ikke noe standard videoblogg, men mer eller mindre en erstatning for mye på denne bloggen. Jeg kommer til å fortsette å skrive, men ved hjelp av videobloggen kan dere nå danne dere et enda bedre bilde av hverdagen min, og ikke minst gutta sin også. Alt jeg tidligere har beskrevet med ord som feks noen økter vi har eller noen av øvelsene jeg kjører på styrketrening osv, kan jeg nå vise. Jeg håper dere liker den! Jeg prøver å få den til å stå i samme stil som "bloggerne" tilværelsen min, så det blir intimt, mye nakenhet, dårlige kommentarer og mye trening. Gjerne sleng med en kommentar her om hva du har lyst til å se mer av, om du feks vil se lengre klipp av treningen eller om du vil se meg dra dårlige vitser i garderoben. Tanken er å legge ut en "episode" hver uke som et lite sammendrag. Jeg har ikke bestemt meg for hvilken dag som er best ennå, og dette her er et sammendrag av de siste 5 dagene. Det er på en måte en liten "test" på om det slår an. 

    Jepp, jeg gikk så langt at jeg kalte den for "Pilot". #folketsfelix 


     

     

  • 1

    Det er høstferie. Treneren vår er borte og vi ble lovet en "vikartrener" i denne perioden. En mulig trenerkandidat for fremtiden. Dette var ikke noe jeg trode på. Før jeg tror på noe må det faktisk skje. Er det noe jeg har lært gjennom årene som toppidrettsutøver så er det at du blir lovet mye, men til syvende og sist må du ta eget ansvar for å få det du vil og det du trenger. Derfor hadde jeg heller ingen håp om at vi kom til å få en trener i ferien. Vi fikk derimot et treningsopplegg. Et dårlig treningsopplegg. Vi er i en periode hvor vi legger grunnlaget for en ny sesong. Vi skal rett og slett presse kroppen hele tiden og vi skal helt ned i kjelleren. Treningsplanen vi fikk, inneholdt treninger. Det er det vi vanligvis kjører på en dag i denne perioden av sesongen. Det ble til at vi tok saken i egne hender.

    Jeg, Petter og min samboer bro Morten laget en egen ukeplan som vi følger knallhardt. Uten trener. Vi har satt opp økter ut ifra tidligere oppbyggingsperioder (pre-season) og har laget et solid opplegg. Utover dette har jeg på egenhånd organisert meg en ukes treningsleir i Tyskland for å få et godt treningsutbytte. Dette i sammenheng med noen proffkamper jeg skal gå i Bundesliga. Jeg gleder meg til å få kjørt noen dager trening med det tyske landslaget.

     

    Denne helgen var helt utrolig!

    Noen av dere fikk det kanskje med dere. Jeg fikk æren av å være Cecilias ringgutt under hennes første proff-kamp på norsk jord. Å stå med det norske flagget i ringen under nasjonalsangen like før matchen, var et øyeblikk jeg kommer til å huske resten av livet. Jeg har gjort og opplevd mye hittil, men dette her var noe av det desidert kuleste! Jeg fikk i tillegg sitte så nære ringen det bare gikk, jeg måtte jo være klar fort når pausen kom! dessverre ble det bare én runde på meg, men det ble godt mottatt! Et symbol på likestilling! Jeg kan godt være ringgutt neste gang også, jeg trivdes! Og for en stemning det var i spektrum! Jeg håper de firkantete politikerne og menneskene som er imot proffboksing i Norge, og ikke minst også MMA, får opp øynene. Her snakker vi Norge i et nøtteskall. Sjanseløst, skjerp dere! Dette her er noe av det tøffeste og mest underholdende idretten har å by på, så det blir for dumt å stenge det ute! Nok om det. Jeg hadde det utrolig gøy! Cecilia Brækhus viste en helt utrolig prestasjon, og også resten av de norske bokserne leverte! Det var virkelig rått å se på. Det er trist å tenke på at jeg med stor sannsynlighet aldri kommer til å bryte foran et så stort publikum, selv ikke under OL. Men et publikum på 5000 mennesker er jeg sikker på at det er mulig å samle for å se på en brytematch! Det går i andre nasjoner, kanskje det er mulig i Norge en gang i fremtiden.

    Dagen idag var rimelig tøff. Vi bestemte oss for å kjøre på med 3 økter. Vi kom på at å stå opp kl.6 for å løpe var en god idé. Det ble litt over 6km med et ganske høyt tempo. Etter løpinga dro jeg og tok en DXA-måling. Jeg må ta et lite oppgjør med kostholdet og energi inntaket igjen. Akkurat nå spiser jeg for lite på hverdagene og kompenserer dette med å spise mengder av søppelmat, mye godteri og mye brus. Jeg gleder meg til å få orden på dette. Jeg fant også ut at jeg hadde gått opp 1% i kroppsfett det siste året. Vi kom frem til at det er mest sannsynlig fordi jeg har hatt ferie og akkurat har startet hardkjøret igjen. Om 2-3 måneder er alt der det skal være igjen.

    Økt nummer to ble en økt på stabilitet og mobilitet på Olympiatoppen. Vi fikk servert mange "nye" og spennende øvelser som tok ganske godt på i lengden. Jeg har stor tro på at en forbedring av stabilitet og mobilitet kan gjøre meg til en bedre bryter. Det hele ble rundet av med en rolig bryteøkt med litt teknikk og match. 3 økter har tatt ganske på og jeg gleder meg til å finne senga nå. Imorgen blir det muligens kun én økt, men kanskje vi overrasker oss selv med to. Sånn ser vår høstferie ut. Jeg kunne ikke ha ønsket meg noe mer! Fantastisk. 

    Her ser dere Petter og meg etter 11km løping. Legg merke til at Petter har stort hode. Nå er det ikke bare meg mer, kompis!



     

     

     

  • 1

    Jeg har ikke så mye mer å si enn at helga, eller bedre sagt lørdagen, var helt amazing! Jeg fikk æren å være Cecilias ringgutt i tillegg til å holde det norske flagget under nasjonalsangen under en historisk begivenhet i Oslo Spektrum. En kveld jeg aldri kommer til å glemme! Jeg liker å tro at en karriere som ringgutt er veien å gå. I tillegg var kastet jeg skjorta i et intervju med VGTV, som muligensreddet hele intervjuet. Herregud jeg var dårlig til å svare for meg. Hav skal man gjøre i et adrenalin rush?

    Innser også at jeg glemte å trekke inn magen, men man kan ikke huske på alt. Unnskyld for dårlig holdning mamma, jeg skal være rett i ryggen neste gang!

    (Bildene er tatt av Tommy Skauen og noen av meg)

  • 0

    Tirsdag. Etter en ren fysisk dag i går, stod bryting på programmet idag. Det ble en tøff økt, noe som er standard oppbygging. etter oppvarmingsdelen på rundt 30min, var det dekket for 40 minutter teknikk etterfulgt av 26 minutter kamp. For å si det mildt: det kjennes etter 7-8 uker uten kamptrening. Man glemmer virkelig hvor hardt det er å krige på brytematta og ikke minst hvor sliten man kan bli! Etter 2 timer og 15 min var vi endelig ferdige. Det var også kroppen. Selvfølgelig glemte jeg yt, noe som gjorde at jeg måtte få i meg mat asap. Det ble lunch på Olympiatoppen. Powernapen måtte droppes idag, da vi kjørte første økt kl.10. Da jeg var ferdig å spise var klokka allerede 13.30 og det var kun en time til vi måtte gjøre oss klar for økt nr.2, kl.15. Alternativet ble en kopp kaffe og en energidrikk. Det hjalp minimalt på en sliten kropp.

    Økt nr. 2 ble en blodig sirkeltrening. 6 stasjoner, 2min pr stasjon, 2 runder. Pause. Det samme en gang til. Dvs 2x24min syre i hele kroppen. Det var kult, det! Etterpå ble det litt sauna med gutta for å løsne opp de mørbanka kroppene være. Jeg er usikker på om det funka, for etter middagen var spist har jeg ligget uten å bevege meg. Det er 3 timer siden. Imorgen blir det en rolig dag med kun én økt. Det trengs nå kjenner jeg!

    Det verste av alt: jeg har savnet denne følelsen. Det å krige på matta til du ikke har noe mer å gi og å presse kroppen til det maksimale på styrkerommet og på løpingen, både fysisk og mentalt! Det å være helt utmattet etter øktene og bare kollapse på sofaen eller i senga og vite at "Felix, idag har du vært en maskin. Du har gitt absolutt alt du har å gi." Det høres kanskje slitsomt og jævlig ut,og det er det jo også, men for meg må denne følelsen til for at jeg skal være fornøyd med meg selv og med livet generelt. Rart.

  • 0

    Mandager er som regel blå enten man har hatt en tøff helg eller ikke. Å legge seg før midnatt på en søndag er en prøvelse i seg selv og å sovne kan fort være umulig. Jeg brukte dagen i går på å reise tilbake til Oslo etter en helg hjemme i Kristiansund. Det var en fin helg hjemme med bl.a. brytestevne for de unge i klubben, kino (Magnificent seven, anbefales på det sterkeste!) og bursdagsfeiring hos coach Gekken. Jeg landa i Oslo på ettermiddagen, så jeg hadde heldigvis en hele kvelden. Det ble nachos, film og myyye godteri. Det ble så mye at jeg våknet småkvalm og med halsbrann idag. Fantastisk!

    Det ble en ren fysisk treningsdag, altså ingen bryting. Vi startet med styrke kl.9. Etter økta ble det en liten lunch, en halvtime massasje (much needed!) og en time powernap. Helt normale rutiner altså. Toppidrettslivet er faktisk ikke så aller verst! Trene, spise og sove føles rett.

    Kl.15 stod løping opp til Ullevålseter på programmet, noe som er et sted mellom 11 og 12 km. En deilig løpetur i et mer enn greit høstvær! På vei tilbake fant jeg en orm og fanget den. Jeg måtte bare! Siden jeg snakkes har ønsket meg slange, vurderte jeg å legge den i lomma og ta den med hjem, men etter et obligatorisk bilde slapp jeg den fri og løp videre.

    Nå nyter jeg resten av kvelden med american Horror story i senga og lader opp til en tøff dag imorgen. Kanskje jeg har flaks og sovner før midnatt!

  • 6

    Siden mange har spurt meg om trenersituasjonen vår, ser jeg på en liten oppklaring på bloggen som lettest. Mye av det som følger er mine synspunkt og er basert på hvordan jeg ser på situasjonen. Dette er mine tanker og følelser, somalt annet rundt livet mitt på denne bloggen.

    Situasjonen er den at vi pr dags dato ikke har en landslags- og sentraliseringstrener fra og med 31. Oktober. (Sentraliseringen er satsningen til herrelandslaget hvor utøvere fra hele Norge har flyttet til Oslo for daglig trening og tett oppfølging. Vi satser alt.) Vår tidligere hovedtrener, Jimmy Lidberg, som selv er en av tidenes mest meritterte brytere i min vektklasse, ikke fikk tilbudt en ny kontrakt. I tillegg har vår nåværende trener, Fritz Aanes, og Norges Bryteforbund ikke har kommet til enighet om en ny kontrakt som er optimal for begge parter. Resultatet er at Fritz går av som trener den 31. Oktober. I skrivende stund er det 5 uker til. Pr dags dato letes det fra forbundet sin side etter en kvalifisert trener. Da ingen trenere i Norge er på nivå med Fritz må denne treneren hentes fra utlandet, noe som har tid. Dette er tid vi ikke har. Allerede om 6 måneder skal vi være i toppform og være klar for å ta medaljer i bl.a. U23 EM og Senior EM. Det haster med andre ord å få en trener på plass. Vi går altså i verste fall fra 2 100% ansatte trenere til 0 trenere den 31. Oktober

    En ny trener betyr en ny treningsfilosofi. Et nytt treningsprogram. En ny person som ikke kjenner oss og som kanskje kun kjenner brøkdeler av vår bryting, for å ikke snakke om vår opptreden og væremåte. Igjen: det kommer til å ta tid å bli kjent. Det kommer til å ta tid å bygge opp tillit og et nært forhold. Som nevnt over er dette tid vi ikke har. Jeg har hørt innspill som "overgangsfase" og "å gjøre det beste ut av det". I mitt hode er dette uprofesjonelt. Vi er utøvere som ofrer alt vi har hver dag for å bli best i verden. Vi følger drømmer de fleste aldri har drømt. Vi legger igjen alt vi har på matta hver dag for å lykkes. For å lykkes holder det ikke å "gjøre det beste ut av det". Kanskje jeg er veldig kritisk her, men det har jeg i mitt hode all grunn til å være. Jeg gjør jobben min for å lykkes hver dag. En jobb som krever alt jeg har og som kanskje ikke gir noe tilbake. Derfor forventer jeg også at en trener som kan gjøre meg til verdens beste i tillegg til et opplegg jeg har tro på skal være på plass. I slike situasjoner må man være egoistisk. Vi som utøvere må tenke på vårt eget beste og kreve det vi faktisk fortjener og ikke minst trenger.

    Personlig ser jeg mørkt på trenersituasjonen. Jeg håper virkelig at brikkene faller på plass og at ting løser seg og vi kan fortsette som vi har gjort de siste 4 årene. I såfall må en ny trener med planering og opplegg for hele sesongen og (etter min mening) med en 4 års plan mot neste OL være på plass om 5 uker. Sesongen er i gang og de fleste nasjonene er allerede fullt i gang med treningen mot vårens Europamesterskap. Det er vi også. Vi er i gang. Men kanskje vi bare er i gang i noen uker før alt stopper opp, noe som faktisk hadde vært krise. Ja, jeg velger å gå så langt å kalle det verst tenkelige utfallet her en krise. En krise for utøvere som satser alt på denne sporten og et klart svar for de som er usikre på å fortsette brytekarrieren eller ikke. Vel, dette ble fort veldig dramatisk. Jeg er spent på hva som skjer de neste ukene fremover. En ting jeg kan si fra min side allerede er: Uten kvalifisert og fullkommen trener og trenings- og sesongopplegg, kommer jeg til å gå min egen vei og finne en annen måte å fortsette å følge drømmen om OL-gull på. For det er ingenting jeg vil mer enn å lykkes i dette gamet.

    Jeg har vel med dette innlegget uansett stilt meg selv i en tøff situasjon, men jeg er bare åpen og ærlig. På denne bloggen deler jeg tankene mine om livet mitt og dette er den eneste tanken som står i hodet mitt for tiden. Igjen er problem, da man som toppidrettsutøver egentlig kun skal tenke på å prestere best mulig. Å gruble over slike problemer er ikke noe vi burde gjøre. Lettere sagt enn gjort når det står om vår fremtid som utøvere.

    Fred ut.

  • 1

    Endelig rutiner, endelig tilbake til den "normale" hverdagen og endelig back on track og på vei mot nye mål! Det har vært stille noen uker her nå. Én av grunnene er jo at jeg har hatt ferie og distansert meg litt fra alt og den andre grunnen er at jeg ikke trente så mye og da har jeg jo som kjent ikke alt for mye å komme med.

    På mandag startet vi opp igjen. Vi gikk rett på 2 økter, men heldigvis hadde jeg kjørt 1-2 økter dagen hele uken før i tillegg tin å få på plass kostholdet igjen. Taktisk av meg så jeg slapp å sjekke kroppen. Det har vært mye fysisk trening (styrke og løping) og kun én bryteøkt hittil som bestod av ren teknikk-trening. Gjett om det var deilig å ta på seg skoa igjen og gå på matta! 6 uker borte har gjort meg sulten og gira på det som kommer fremover. Det blir først og fremst noen matcher i tyske Bundesliga og hovedsakelig mye tung trening. Vi er i noe vi kaller "oppbyggingsperiode". Lange løpeøkter, tøffe intervaller, ting styrketrening og mye annet fysisk og bryterelatert helvete i tillegg til lange bryteøkter med både teknikk og kamper. Dette er den tøffeste perioden i sesongen, men etter ferie og utblåsing er jeg klar for nye tak!

    Gruppa vår har dessverre nesten halvert seg. Mange har gått over til å jobbe eller gjøre andre ting. Vi var en bra gjeng og hadde et bra samhold i gruppa, noe som gjør dette veldig kjipt for oss som er igjen. Også mangel på treningspartnere kommer til å bli et stort problem nå. Det er viktig å ha noen som presser deg hver økt. Noen som kan gi deg litt juling og noen som hele tiden gjør at du må bli bedre og utvikles for å henge med på notene. Det har jeg ikke lengre, dessverre. Hvordan jeg løser situasjonen finner jeg ut av de neste ukene, så jeg kommer med mer om dette senere. Mulighetene er å leie inn utenlandske treningspartnere hele tiden, reise enda mer til utlandet på treningssamlinger eller bare pakke bagen og flytte til utlandet hvor det ligger til rette for bra kamptrening for min del. Det blir noen spennende uker, så stay tuned!

    Idag kjørte vi kun én økt som bestod av rundt 6km løping etterfulgt av utholdenhetsstyrke på overkropp. En tøff økt, men verre skal det bli. Imorgen står bryting på programmet. Jeg gleder meg!

  • 0

    Jeg har opplevd utrolig mye siden det siste innlegget mitt for noen dager siden. Da jeg skrev innlegget var jeg i gang med å planlegge min dagsutflukt til den kinesiske muren. Jeg ville unngå Badaling, som er en oppusset sektor der de fleste drar. Det er nærme Beijing, lokale busser drar dit og konstruksjonene er flotte. Jeg ville unngå folkemassene men likevel få med meg en fin sektor av muren. Jeg valgte derfor Mutianyu. De lokale busser går ikke helt frem til muren, noe som igjen gjorde at jeg måtte planlegge litt. Jeg dro til busstasjonen Dongzhimen. Først gikk jeg til bussen og skulle sjekke tidene. Da en buss-dame spurte "Hiarou?" (Som er nærmeste by ved muren) svarte jeg ja. Hun tok meg til en annen bus. Da kom jeg på hva jeg hadde fått vite av noen tyskere jeg ble kjent med på turen: Disse buss-damene er ikke troverdige. De lurer deg til en annen del av muren fir store summer penger. De har på seg uniformer, men ikke helt like som de offisielle: de mangler grad/ansvars beskrivelse på skuldrene i tillegg til at de mangler et rundt bånd rundt armen. Greit å vite om du skal til Beijing! Jeg gikk bare og søkte hjelp på turist informasjonen. Ingen engelsk ble praktisert her. Så kom det plutselig inn en jente som pratet litt engelsk og som trengt hjelp til ett eller annet. Jeg, hun og infodama prata i sikkert 1 1/2 time om alt mulig. Det viste seg at jenta som kom inn var en lokal fra Hiarou, like ved muren og at hun kunne ta meg med dit på lørdag, altså i går. Perfekt! Jeg tok bussen dit lørdag morgen,. Noe som tok rundt 1 1/2t (buss 916, om du trenger å vite det). Hun, kjæresten hennes og en venninne hentet meg på busstoppet. Vi kjørte først til en kjent lokal restaurant som er særlig kjent for fisk. Det var en større dam utenfor restauranten hvor du kunne velge fisken du ville spise. Du kunne til og med fange den selv! Det ble en regnbueørret på Felixen. Det ble disket opp med all slags mat. Jeg spiste ting jeg ikke visste hva var, blant annet esel tydeligvis og praktiserte kinesisk bordkultur. Jeg spiste meg stappmett på alt mulig digg. Jeg var visst "æresgjest" for mine nye kinesiske venner, så de spanderte maten. Utrolig hyggelig!

    Etter mat dro vi til muren. Vi hyret en lokal røver til å kjøre oss opp gjennom fjellene og skogen før vi gikk rundt 20 minutter selv. Så dukket den opp foran meg. Mektige mursteinvegger toppet med de karakteristiske firkantete taggene. Da vi kom opp på muren gikk det over alle forventninger: det var så mye vakrere enn jeg hadde sett for meg! Været var nydelig og vi kunne se muren langt bortover fjellene, som en slange uten start og ende. Vi gikk 30 minutter oppover og passerte flere av vakttårnene. Jeg foreviget navnet mitt på en av de hvite signaturveggene sommer montert i noen av tårnene og tok noen bilder og videoer før jeg bare satte meg med og nøt utsikten og tilværelsen. Dette var en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse. Ubeskrivelig!

    Jeg kom hjem rundt kl.21 på kvelden og skulle planlegge neste dag. Jeg måtte pakke, ville ta en løpetur om morgenen, spise, kjøpe te og så dra til togstasjonen. Jeg trodde toget gikk 15.30, men dobbeltsjekket billetten. Toget gikk kl.10. Alt av planer måtte endres og løpeturen var det bare å glemme. Jeg pakket og tok tidlig kveld.

    Nå sitter jeg på høyhastighetstoget til Shanghai. Det kjøret i snitt 300km i timen. Jeg satser på å få sett litt av naturen på vei til Shanghai. I det jeg skriver klikker en kinesisk mann på motsatt side. Fyren tar helt av! Det står to vakter her og 2 av damene som jobber på toget. Hva som blir sagt forstår jeg ikke, men én ting er sikkert: det høres heeelt jævlig ut. Å klikke på kinesisk høres 28x verre ut enn på norsk. Fakta. Mannen blir ikke kastet ut og er sur. Han snur seg bort og ser ut vinduet. Dette kan bli spennende 5 timer!

    Ellers har jeg også vært å sett himmelens tempel. Jeg trodde det var et tempel og en park, men det var et enormt park-anlegg med flere bygninger, tempel og ofringsplasser. Det var her keiseren fastet og bedde for et rikt, kommende år. Det ble ofret frukt, dyr og avsluttet mest festmåltid. Ofringsgavene ble båret gjennom en 250m lang veie med tak, som kalles "den lange korridor". Jeg surret her i noen timer og var turist. Også en flott dag!

    Alt i alt var Beijing en utrolig suksess! Jeg har opplevd utrolig mye, rakk alt jeg ville rekke og ble kjent med mange trivelige mennesker! Jeg er spent på hva Shanghai har æ by på! Jeg har ikke ordnet meg overnatting den første natten ennå, så det får nok en gang bli avgjort av spontaniteten!

    Muren ved Mutianyu

    Foreviget navnet mitt i vakttårnet ved muren

    Forbidden City

    Himmelens Tempel og sterkt selfiegame!

  • 3

    Jeg ankom den kinesiske hovedstaden kl.12 lokal tid i går. Etter mye kø i passkontrollen, 1 1/2 time i en varm taxi med en sjåfør som ikke skjønte et eneste ord engelsk og 15 min frem og tilbake for å finne ut hvor vi skulle, var jeg endelig på plass på hotellet. Jeg tenkte smart da jeg bestilte: jeg har gangavstand til både Tiananmen Square og den forbudte by. Bra tenkt Felix! Dere lurer kanskje på hvem jeg drar med og hvorfor jeg dro til akkurat Kina? Vel, jeg drar helt alene. Litt fordi ingen hadde tid pga skole og litt fordi jeg selv ville det. Jeg trives i eget selskap. På denne måten er jeg totalt uavhengig av andre og kan gjøre hva jeg vil når det passer meg. Det er helt fantastisk. Like fantastisk som følelsen av frihet man får av slike turer. Man styrer alt selv. Alt som skjer er konsekvenser av din egen planlegging og dine egne handlinger. Komplett uavhengig. Den følelses kan ikke beskrives, bare oppleves. Hvorfor jeg valgte Kina? Jo, enkelt og greit fordi jeg hadde lyst. Historien, kulturen, livsstilen- alt er ting jeg har lyst å oppleve. Og jeg har allerede på mine 24 første timer opplevd massevis!

    I går dro jeg altså for å utforske litt. Jeg mer eller mindre surret rundt. Jeg tok en taxi til togstasjonen for å kjøpe meg togbillett til Shanghai (dit drar jeg søndag). Etter 1 time frem og tilbake og ved hjelp av penn og papir stod jeg med billetten i luka, klar for å betale. Så klart glemte jeg passet. Det ble ingen billett. Jeg vandret litt rundt og skulle tilbake til hotellet. Jeg måtte finne taxi. Da en lokal prøvde å lure meg for femdobbelt pris, gikk jeg for det sikre kortet og stilte meg i taxi køen. 30 minutter. I kjelleren av togstasjonen. Full av eksos. 40 grader varm. Da jeg endelig var tilbake til hotellet etter en runde "vis og forklar ved hjelp av tegnspråk" med taxisjåføren, tok jeg meg en liten økt. 2x8min sirkeltrening med div øvelser fikk meg mer enn svett. Etter grovt regnet 8km gåing i slipperser og en lang reise med 3t søvn, var dette greit.

    Etter min lille økt tok jeg turen for å spise og utforske litt mer. Det blir tidlig mørkt og rundt 8 skinner stjernene. Eller, det som vises av stjerner pga all belysningen. Jeg fant et meget koselig sted å spise og fikk servert and og en slags grønnsak jeg ikke hadde sett før. Der var SYKT digg! Jeg glemte å bestille ris, men slo til med en skål nudler i etterkant. Selvfølgelig ble alt spist med pinner. Flaks mamma lærte meg å spise med pinner da jeg var 6 år gammel. Ikke spør meg hvorfor. Jeg betalte 32 yuan, noe som er i underkant av 40kr. Mat og drikke er ekstremt billig her! I dag spiste jeg frokost til 12 kr! En bra middag får du fra 20kr opp til 80kr, alt etter mengde, mat og restaurant. Jeg bytter litt på Hutong-restauranter og finere restauranter. Hutong er de smale bakgatene hvor folk bor og driver sine egne små butikker, sjapper eller restauranter. Mye sjarm, mye skittent, mye trivelig!

    Etter maten bestemte jeg meg for å gå rundt Tiananmen Square. For dere som ikke vet hva det er: den kalles også fredsplassen eller den himmelske freds plass og er verdens største torg. Den ligger i nærheten av den forbudte by. Det som likevel var finest i går mot natta, var å se Tiananmen, som av mange blir sett på som inngangen til den forbudte by. Lyskasterne lyste opp rødfargen og fra litt avstand var stillheten og utsikten fantastisk og jeg nøt den i en time. Det ble tidlig natta.

    I dag våknet jeg tidlig. 05.30 var jeg lysvåken. Jetlag. Jeg prøvde å tvinge meg til å sove mer, men det var ikke mulig. 06.30 la jeg ut på en 35min løpetur i greit tempo. Det ble rundt 6,5-7km. Det var deilig å svette ut litt og kjenne lungene jobbe. Likevel er det et ork på ferie. Men jeg kjenner på kroppen at den må brukes litt. Vedlikehold er viktig!

    Kl.8 var jeg ute av rommet for å endelig se den forbudte by. Dette er noe jeg har drømt om siden jeg var liten! Det har alltid vært noe mystisk med den forbudte byen, som var palass-komplekset hvor keiserne og palassfolket samt konkubiner holdte til under Ming og Qing dynastiet. Og det skuffet ikke!! Jeg trodde ikke byen var så stor, men det kjentes godt i beina etter 2 1/2 timer gåing i slipperser og stekende sol. Det ble 2 pauser med cola og slush. En liten cola i den forbudte by koster 6kr. På butikken er den sikkert gratis. Jeg leide meg også en audio-guide som forklarte meg litt om palasset. Heldigvis funket den på 3 av 70-80 bygninger. Min flaks! Jeg gikk også 3km hjem fra den forbudte by i slipperser. Nå har jeg blemmer på 5 tær. I skrivende stund nyter jeg en kald Yanjing Beer, som muligens er den beste øla jeg har smakt. Faktumet at jeg var uttørket og gikk 40min i 40 grader og middagssol, kan også ha hjulpet til på smaken. Foran meg sitter 3 lokale menn i slutten av 20 årene. Alle ikledd hvite overdeler. De spiser nudler, som serveres kokende med en svær kasserolle-konstruksjon som holder maten varm samtidig. De drikker øl, en liten risvin og fyrer seg hver sin røyk. På gulvet ligger det 2 stumpede sneiper hos hver av gutta. Klokka er 13.20. Jeg er fascinert. Er de ferdige på jobb? Det er onsdag og de drikker både sprit og øl, ikke i små, men ikke i store mengder heller. Kulturkræsj! Nå blir den ene stolen min flyttet. Et kinesisk par setter seg på bordet mitt. De ble vist hit av servitøren. Hadde de pratet engelsk, hadde dette blitt et lunch-selskap. Jeg går til kassa, betaler 10 yuan for øla mi og forlater lokalet. Nå blir det powernap.

    Ryktene sier Kina er skittent. Både ja og nei. I og med at det er lokale toalett på hvert gatehjørnet, lukter det jo dritt noen meter iblant. I tillegg ligger det noen uteliggere og sover i undergangen under hovedveiene på dagtid og under trærne på kveldstid. I går så jeg en stakkar som sov på posene sine med tomflasker. Livet er tøft. I Norge syter vi fordi internetten er treg. Vi burde ta oss sammen. Utenom det er det ikke så ille, men likevel er Norge mye renere. Det er jo blant annet fordi butikkene her ofte er gamle, slitne bygninger og alt ser ut som de ikke har vært pusset opp på en god del år. Men mye er nytt også. Det er mye sjarm her! Når mørket senker seg, ser man neonlysene i all sin prakt. Det er akkurat som man har sett det i filmer. Det er en fantastisk følelse å vandre her i kveldsvarmen! Jeg elsker det. Jeg er helt betatt av Beijing hittil.Etterpå skal jeg prøve å få fikset togbilletten til Shanghai så problemet er ute av verden. I morgen har jeg en blank dag. Det eneste jeg har igjen på programmet i Beijing, er en dagsutflukt for å se muren, som også er noe jeg alltid har drømt om. Ellers har jeg mye tid til fri disposisjon, noe jeg liker veldig godt. Det fins mye å se og jeg er en utrolig spontan type, så dette blir spennende! Flere bilder kommer senere når jeg har nett som funker bedre!

    Foran historiske Tian'anmen med Mao

    Utgangen av den forbudte by og elva som omringer den. Noen meter bak muren blomstrer den keiserlige hagen.

  • 0

    Natt til lørdag kom jeg hjem fra en fantastisk Ungarn tur! Vi avsluttet med 3 timers sightseeing i limo og jeg fikk nytt blekk på låret! Sommeren er likevel ikke helt over for min del: I morgen drar jeg til Kina! Det blir 6 dager i Beijing før jeg tar toget ned til Shanghai for 4 dager der. Jeg gleder meg utrolig mye til å få opplevd Asia. Oooog jeg drar alene. Hvorfor? Fordi alle må på skolen eller har andre ting å gjøre. Heldigvis trives jeg i mitt eget selskap! Jeg skal prøve å oppdatere så godt som mulig! Jeg legger med noen bilder fra vår siste kveld i Budapest og min siste tatovering. :)

  • 4

    Dette er første gang jeg besøker Øst-Europa uten å bryte. Jeg bryter mye, så jeg er jo mye i østblokken, naturligvis. På mandag kveld gikk altså turen til Budapest som turist. Jeg er her sammen med Jakob og Petter. Enkelt forklart djevelen og engelen på skulderen min. En god kombinasjon!

    De siste 2 dagene har gått til MYE sightseeing! I går var vi i dyreparken (jeg ELSKER dyreparker, og denne skuffet ikke!) Etter det tok vi en god lunch. Jeg har spist pizza 6 dager på rad nå. Jeg ser faktisk frem til å komme inn i rutinene og komme tilbake på matta om 2 uker!

    I dag dro vi opp til Gellert-høyden. Det ble en koselig tur. Det blir mye gåing og av-og-på på trikk og bane. Det er litt sjarm i det også, ikke minst i de gamle t-banene!

    Etter turen opp dro vi til Gundel, en verdenskjent Michelin restaurant. Vi unnet oss en 3-retters. Forretten og desserten var meget bra, mens hovedretten var ok. Men det var verdt opplevelsen!

    I morgen blir det en ellers rolig dag før jeg skal ta tatovering før hjemreise på fredag. Eller.. Det er mulig jeg røk på en drop-in smell og tatoverte en diamant på hofta. Hvorfor ikke? Haha! :)

    Drop in smell. Diamant på hofta. Fordi det var en god idé igår.

  • 6

    Det skjedde igjen. Min kjære følgesvenn, min kjærlighet, mitt viktigste verktøy.. Jepp, jeg prater om iphonen min. Den er knust. "Bytt skjerm da" tenker dere kanskje. Nei, så enkelt er det ikke! Den lille bua det står "iPhonefixer'n" på her i Kristiansund, er stengt. Jeg er tilbake i Oslo på Søndag, noe som betyr at også Eplehuset er stengt. Mandag drar jeg til Ungarn. Jeg vil helst unngå å dra med knust telefon, men det virker som om det bare forblir en drøm. Jeg får helt panikk. Jeg liker ikke denne situasjonen her.

    KANSKJE jeg burde slutte å bruke den. Bare gå over til Nokia murstein 1998. Jeg tror det hadde vært det beste.

    Her en stor takk til SPACEWORLD og TEKNIKKMAGASINET i Oslo for søppelet dere solgte meg som skjermbeskytter og deksel. Jeg kommer aldri tilbake til butikkene deres. Jeg boikotter dere! Sur blogger.

  • 4

    Jeg sitter altså her og kjeder meg på en rolig onsdagskveld. Brått kommer jeg på at jeg ikke har blogget på en god stund. Som sagt har jeg jo ikke så utrolig mye å gjøre når jeg ikke har en strukturert treningshverdag, selv om jeg faktisk gjør mye mer nå enn hva jeg gjør ellers, som altså KUN er trening.

    Ta idag for eksempel. Jeg startet med en fantastisk fjelltur opp Freikollen med min kjære Mamma. Hun nådde toppen før meg, og jeg skyldte selvfølgelig på min harde legday i går og at jeg tok bilder på veien. Utsikten på toppen var fantastisk i dag! Knallblå, skyfri himmel og stekende sol gjorde det hele enda noen hakk bedre! OBS: legg merke til at jeg og Mamma har samme sveis. 



    Fra Freikollen dro jeg rett til Tennisbanen for å spille litt med min gode venn Even. Om jeg ikke var tung nok i beina fra før, var jeg det i alle fall nå! Sol, tennis og baris gjorde ettermiddagen komplett. Fra tennisbanen gikk turen rett til Braatthallen for en solid treningsøkt: Sirkeltrening, 2 x20 minutter (20min non-stop, pause, 20 minutter non stop). Jeg kjørte 3 stasjoner á 3 minutter+1 min fallkniver x2, dette var én runde. Det kjentes at jeg hadde vært på tur i hele dag uten å nærmest slappe av! Jeg får seriøst melkesyre i underarmene av å skrive her nå, det er krise det! Jeg gjorde dagen komplett med kina take-away. Jeg håper likevel at 104kg kroppsvekt fort blir til 100 igjen! 

    I morgen starter jeg dagen med styrke. Det er godt å endelig få kroppen litt i gang igjen! Det trengs etter mye mat og rolig trening! 

     

     

  • 0

    (Syteinnlegg start)

    Jeg trodde skuffelsen var over. Skuffelsen over å gå glipp av OL-billetten med minst mulig margin og i siste sekund. Jeg tok feil. Nå oppi alt OL styret og alt snakket rundt OL merker jeg hvor utrolig kjipt det er. Jeg ville boikotte åpningsseremonien, men endte opp med å se den i reprise. Det er nå i åpningen av lekene det ofte går opp for folk hvor stort dette egentlig er. Tanken på at jeg egentlig skulle ha vært i mitt livs form for å krige om en medalje i Rio tar knekken på meg. Denne tanken kommer ikke til å gi seg før lekene er over. Kjipern det Felix.

    For 4 år siden, da jeg så mine forbilder og idoler entre arenaen i London, drømte jeg om å én dag være del av noe så stort. Nå, bare 4 år senere, sitter jeg hjemme og ser mennesker fra hele verden som jeg har blitt kjent med gjennom idretten og gjennom alle treningsleirene og turneringene på åpningsseremonien. Det er en litt rar følelse må jeg innrømme.

    Men det hjelper ikke å bruke krefter på tanker som dette, men det er likevel utrolig vanskelig å unngå. Det er dette her jeg brenner for og ofrer hele livet mitt for. Ofrer blir likevel feil å skrive, da det er dette her jeg vil og drømmer om. Dette viser meg nok en gang at det jeg gjør er rett og at det er virkelig dette jeg vil. Nå er det ekstra vanskelig å ta ferie. Heldigvis er det bare noen dager til jeg begynner å trene litt tøffere igjen for å vedlikeholde kroppen. Jeg trener nå max 1 gang per dag, noe som er utrolig uvant for meg. Jeg føler meg som en halvtjukk mosjonist allerede. Jeg får tvinge meg selv til noen rolige dager til. (Syteinnlegg slutt)

    I og med at jeg ikke gjør annet enn å ta det med ro, spise god mat og slappe av ved poolen for tiden, har jeg naturligvis også svært lite å skrive om. MEN snart kommer jeg med en kul nyhet, så hold dere oppdatert den neste uka!

    Her er det også på sin plass å ønske den norske OL-troppen lykke til! Et ekstra stort lykke til, ønsker jeg Stig-André Berge! Ingen unner jeg denne medaljen mer enn deg! Kjør på kompis!!

  • 2

    Endelig. Jeg har ankommet Tyskland hos familien. På lørdag hadde vi vår siste organiserte trening. Mandag dro Stig og trenerteamet retning Argentina for en siste pre-camp før OL. (Brytingen starter 14.August). Jeg ligger fullspist og ser på noe pre-OL på TV. Jeg vurderer sterkt å bytte kanal da jeg rett og slett blir knekt av å se reportasjer fra OL, fra Rio og fra OL-landsbyen når jeg selv sitter hjemme. Detter blir bittert.

    Deilig med ferie er det uansett! Det vanskeligste er faktisk å slappe av. Når du er vant til å kjøre 2 knallharde økter hver dag, er det vanskelig å holde seg i ro noen dager i strekk. Jeg kommer selvfølgelig til å kjøre noen rolige økter denne uka. Rolig langkjøring på løpingen og litt beach-styrke regner jeg med at det blir. Jeg elsker å være her: i en liten landsby i Tyskland 15min fra byen jeg er født i, Köthen. Mobildekningen er dårlig og jeg får ro og fred i hodet og i sjela. Jeg går turer i skogen og langs de gylden-gule åkrene mens jeg hører fugler og gresshoppere. Fantastisk. Jeg blir her 1 uke før tyren går hjem til Kristiansund i 1 uke. Etter det skal jeg noen dager til Budapest med mine bestekompiser Petter og Jakob. Jeg avslutter med 10 dager i Kina, hvor jeg skal være 6 dager i Beijing og 4 dager i Shanghai. Jeg ser frem til å få koblet av og ladet batteriene. Selvfølgelig skal jeg hele tiden holde kroppen min i gang. Jeg har noen Bundesliga-kamper allerede i slutten av September, så jeg har faktisk ikke tid til å bli halvtjukk og lat dessverre. Sånn er livet.

  • 1

    I tillegg til å være ambassadør for XtremeFierce Training og Refenze, har jeg nå blitt Jack&Jones Tech Ambassadør!

    Jack&Jones Tech er et sportsmerke innenfor Jack&Jones, som har butikker i hele Europa. Jeg er stolt over å være del av dette! Tøyet er deilig å trene i og sitter bra på kroppen! Skjortene ser ut som "vanlige" t-skjorter, noe som er litt uvant for meg å trene i. Men jeg liker det!

    Ellers har dagen gått til en dobbel økt: jeg la inn en ekstra økt på styrke på morgenen- Bryst, Triceps og skuldre. Etter lunch fikk jeg slappa av litt før det ble en brytetrening. Dessverre har jeg ikke lengre noen i min vektklasse å trene med her i Oslo, noe jeg håper forandrer seg til sesongstart. Mest sannsynlig blir det ved hjelp av utenlandsk sparring. Derfor gikk bryteøkta til litt teknikktrening med en av de lettere gutta. Etter det runda jeg av med en sirkeltrening på 16 minutter ( 8 stasjoner på 2 minutter).

  • 8

    Da er jeg vel hjemme etter 17 dager i Colorado Springs. Treningssamlingen var tøffest den første uka mtp høyde (1800moh) og tidsforskjell. Utenom dette var samlingen hard men likevel ikke like tøff som østblokk-samlingene. Dette skyldes jo selvfølgelig at det nærmer seg OL. Jeg trivdes veldig. Treningsfasilitetene var helt utrolige. Styrkerommet er det beste jeg noen gang har vært i. Brytehallen hadde 8 brytematter lagt ut (mot 2 i Norge). Selvfølgelig kunne utvalget av treningspartnere i min vektklasse vært bedre, men jeg fikk kriget likevel.

    En av dagene dro vi opp til Pikes Peak, som er en av de høyeste toppene i Rocky Mountains. På 4300moh var lufta relativt tynn. Utsikten der oppe var én ting, men det absolutt beste var kjøreturen opp! På veikantene gikk det gjerne 100m rett ned. Veien svinger seg oppover og enkelte steder kjørte vi oppover fjellryggen med bratte stup rett ned på begge sidene. Helt utrolig!

    Ellers gikk litt av tiden til shopping og soling mellom øktene. Vi nøt også godt av maten i kantina, men det har vært digg å spise sunn mat igjen de siste to dagene! Når valget står mellom kylling og ris og en burger rett fra grillen i kantina, så blir det jo burger 9 av 10 ganger.. Cola og Powerade dispensere, softis maskin og dessert til hvert måltid i tillegg til egg og bacon til frokost hver dag var helt klart deilig!

    I skrivende stund ligger jeg og Petter i massasjestolen på Olympiatoppen med jetlag level 1000. Jeg tok en 40 min løpetur imorrest på egenhånd for å våkne og få i gang kroppen. Kl.13 er det styrketrening. Det blir 1 uke i Oslo nå før vi offisielt får ferie fra 1. August. Øktene blir flyttet til kl.13 og 19, slik at Stig kan komme inn i Rio-tiden. Det medfører også at han er våken til kl.03 hver natt. Vi stod over den biten der, det er tøft nok å snu døgnet tilbake etter USA. Makan til trøtthet. Helt UFO.

    Jeg legger med bilder fra samlingen vår, det blir litt å ta i å skrive om alle øktene vi hadde. Vi hadde det i alle fall SYKT fett!

  • 4

    Dagene har gått fort etter vi begynte å kjøre doble økter. I går ble det to tøffe bryteøkter. I dag kjørte vi 30 min løping (6km ca) på morgenen og teknikk+sirkeltrening (6 stasjoner, 2min or stasjon x2) som avslutning.

    Mellom øktene ble det selvfølgelig en obligatorisk time i høyfjells sola. Bassenget har dessverre kjipe åpningstider, men vi var likevel awesome og kastet ball og nøt formiddagen.

    Imorgen står kun en styrkeøkt på programmet. Jeg gleder meg til den, da gymmet her er heeeeelt sykt! Stay tuned!

  • 1

    Vi har begynt å komme på plass og inn i rutinene her i Colorado Springs. Turen ned hit var utrolig lang. Etter flyturen Oslo-New York på 7 1/2 timer, måtte vi vente på flyplassen der i 5 timer før neste fly skulle gå. Selvfølgelig ble det forsinkelse på forsinkelse. Flyet som skulle ta oss til Denver skulle lette kl.19, men isteden dro vi kl.23. Vi hang altså på flyplassen i NY i hele 9 timer. Fra Denver er det 1 1/2 time kjøring opp til Colorado Spring. Vi var her kl.04 på natta. Etter 4 timer på øyet stod vi opp og spiste for å komme inn i rytmen. Etter frokost ble det en lett løpetur på 35 minutter før vi dro på Castle Rock outlet. Vi avsluttet med UFC200 før det var natta kl.23. 

    Idag var vi oppe og spiste kl.7. Etter frokost kjørte vi en kort økt med sirkeltrening, 12x2minutter, tøying og litt stabilitet. Stig trente bryting. Etter trening ble det 1time i sola ved bassenget. Den timen var mer enn nok: det olympiske senteret ligg på rundt 1500 høydemeter. Sola steker og temperaturen er på 35 grader. Likevel droppet jeg solkremen. Jeg skal presse grensene og fargen til det maksimale. Utrolig deilig å slappe av i sola, men sol og shopping tar også på. Men noe må vi gjøre for å holde oss våkne her. 

    Imorgen starter treningssamlingen for fullt. Vi satser på at vi er vant til tidsforskjellen (8 timer bak Norge) og kan kjøre fullt i gang. 2 bryteøkter står på programmet imorgen. Jeg gleder meg til å komme i gang. Ikke bare så jeg kan kjøre hardt, men også fordi kantina her er helt vill. Du kan bare gå og bestille deg en cheeseburger eller en omelett, det er cola og powerade dispensere overalt, softis maskin og dessert til hvert måltid. Jeg er i himmelen.

    Når det gjelder treningsfasiliteter, er dette det beste og kuleste stedet jeg har vært på: Gymmet for styrke og utholdenhet er HELT SYKT! Jeg legger ut noen bilder her utover samlingen. Brytehallen er også helt konge. Det ligger 8 matter ute (mot 2 i Norge). Det er masse plass og også muligheter for utholdenhetstrneing, sirkeltrening og styrketrening rett ved brytemattene. Jeg elsker dette stedet!! 

    Jeg håper dere har hatt en fin helg og kommer godt i gang med mandagen!

    -Felix







     

     

  • 4

    Endelig. Denne turen har jeg gleda meg lenge til! Nå sitter vi ombord på flyet og letter snart. Vi mellomlander i New York før turen går videre til Denver. Derfra er det rundt 1 1/2t kjøring opp til Colorado Springs, som ligger 1600moh.

    Jeg glemte å kjøpe meg vann, men har litt smågodt og en melkerull. Vi prøver å ikke sove på flyet for å komme inn i rytmen, men jeg er så trøtt at jeg tror jeg knekker, faktisk.

    GoPro kameraet er pakket ned og jeg satser på å få dokumentert mye av treningen her!

  • 0

    Nok en dag på kontoret er over og jeg nyter resten av kvelden med fri. Selv om dagene går til trening er det likevel deilig å ha hele ettermiddagen og kvelden fri og til rådighet!

    I dag har vi kjørt en bryteøkt og en økt på løping-intervaller. Brytinga var rolig. Oppvarming og 20min teknikk stående og 20 minutter teknikk nede. Alt dette uten pause vel og merke, så det tok jo på likevel. Slike økter går på utholdenheten og på utholdende styrke. Etter økta ble det badstu etterfulgt av lunch på Olympiatoppen og en liten powernap.

    Kl.15 var det klart for intervaller. Det var et kort program, så jeg la inn noe ekstra melkesyretrening på overkropp etter økta.

    Jeg har forresten begynt å prøve meg litt på "ROPES". Dette er et treningsstrikk som kan brukes for å trene hele kroppen. Strikket er deilig å bruke fordi det er lik motstand så å si hele veien. Det er ikke en hemmelighet at trening med strikk er fast rutine i en bryters treningsoppleg! Hvis du vil se noen av rutinene mine, gå inn på instagrammen min, HER :)

    Ellers slo jeg til med egenmekka pizza til middag nå, den er sunn bortsett fra bunnen, som er vanlig pizzabunn. Men en idrettsutøver trenger næring som et maskineri trenger olje! Legger med et bilde fordi jeg ble så fornøyd med resultatet :)

  • 0

    Nå sitter vi her og venter på flyplassen i Stockholm, noe som gir meg litt tid til å slenge ut noen tanker og oppdateringer her.

    Som dere vet har jeg vært i Tyskland på Verdenscup/Grand Prix, som var sommerens siste turnering for min del siden OL billetten røk i siste sekund. Jeg gikk inn i turneringen med en sliten og nedtrent kropp. Den siste måneden har jeg fulgt OL-oppkjøringen til Stig, noe jeg skal gjøre frem til 1. August. Lange og tøffe økter har tatt på kroppen i lengden og dette var kun en turnering for lærdom. Jeg følte meg helt grei på kampdagen. Kroppen kjentes normal- ikke bra men heller ikke dårlig. Jeg skulle møte en bryter fra Romania. En OL-klar mann som sikret seg Rio-billetten allerede med en plass i bronsefinalen under fjorårets VM. Altså en bryter i verdenstoppen. Likevel vet jeg at dette er en bryter jeg kan slå og som jeg burde ha slått i lørdagens 1/4 finale. Isteden tapte jeg på min egen feil: Jeg gjorde en feil jeg aldri gjør de første 30 sekundene inn i kampen, som kostet meg 4 poeng. Jeg startet altså kampen så å si med 4 poeng bak, noe som er det verst tenkelige. Nå måtte jeg jage, og jaging ble det! Jeg kjørte og kjørte, gikk nærmest ikke et steg bakover og bare matet på. Jeg fikk scoret 2 poeng som kan diskuteres da jeg har fått 4 poeng på helt like aksjoner før. Selv om jeg styrte kampen i 5 1/2 minutt var dette ikke nok for å ta igjen poengene jeg ga bort i starten. Dermed var jeg ute og moroa var slutt. Jeg er veldig fornøyd med hele matchen æ, bortsett fra de første 30 sekundene. En feil jeg lærer av og noe jeg tar med meg videre.

    Det positive er at jeg nå, som jeg er nedtrent og på mitt laveste nivå formmessig, fortsatt kriger opp i verdenstoppen, noe jeg ikke var i nærheten av bare for 1- 1 1/2 år siden. Små steg hele veien!

    Nå går turen tilbake til Oslo i hele 4 dager. Fredag morgen går turen til Colorado Springs og USA sitt olympiske senter. Her skal vi være med på USA sik OL-oppkjøring. I tillegg vil dette for meg bli en veldig fysisk treningsleir. Senteret ligger 1600m over havet, så det blir gøy å bryte i høyden! Det ryktes også at sola er litt ekstra sterk, så med mindre værgudene misliker meg totalt, satser jeg på å få en god mengde farge! Håper dere hadde en fin helg!

    -Felix

  • 8

    Touchdown Tyskland! Reisen har vært tøff. Jeg stod opp kl.5 og var på Gardermoen rundt 6.20. Flyet var selvfølgelig 1 time forsinka (Norwegian selvfølgelig..) Vi mellomlandet i Stockholm. Her ble det igjen 2 timer forsinkelse. Da vi endelig landet i Düsseldorf ble det 1 1/2 t kjøring før vi til slutt var fremme i treningshallen her i Dortmund. Da var det kun 1 time til medic control og innveiing. Jeg hadde 1,8kg å kutte ned, en pris jeg var villig til å betale etter en burger på flyplassen. Jeg kuttet alt på væske og tok faktisk 1kg for mye, urutinert.

    Etter en massiv middag og en tur til butikken har jeg plassert meg i senga, klar for Wales-Belgia og ladet for morgendagen. Startfeltet er tøft og i absolutt verdensklasse. 50% av mine konkurrenter er OL klare og jeg får en tøff start mot Romania, som allerede kvalifiserte seg til OL under VM hvor han tok seg til bronsefinalen. Målet mitt her er å vise at det er jeg som skulle hatt den OL plassen, sette meg i respekt og kjøre på. Selv om den siste måneden har vært beinhard, er det bare å kjøre på. Jeg gleder meg til første test etter OL kvalliken i Mai! Det beste av alt er at familien er her og ser på! Mamma, lillesøster, stefar, onkel og besteforeldrene mine tok turen hit. Jeg får alltid litt dårlig samvittighet når de tar turen helt hit for å se meg bryte, så har jeg ikke tid til mer enn en liten prat. Men selvfølgelig skjønner de at jeg må fokusere og må inn i sonen. Imorgen kveld blir det likevel litt familietid over en middag- men først skal det brytes! Jeg ser frem til å stå på matta med afro igjen, noe som er min suksess og lykkesveis! Enten er det fordi jeg er overtroisk eller fordi motstanderne undervurderer meg. Vi går all in! God helg til dere!

    -Felix

    Her et bilde med min kompis og tidligere klubbkamerat i Bundesliga Lennard. Alltid kos å se igjen gode venner på turneringer!

  • 0

    Mens jeg satte og skuffa i meg frokosten bestående av havregryn og melk( selvfølgelig er jeg for lat til å lagre grøt av det om morgenen) banket Antidoping Norge på døren. Ikke at det passet meg så bra idag: jeg er midt i flytting, skulle innom den kinesiske ambassaden og så dra rett på trening. Det endte da med at jeg tok blodprøve samtidig som jeg spiste frokost, satte meg i bilen med dopingkontrollørene på slep og kjørte til ambassaden. Det var ingen kø på veien noe som resulterte i at jeg i skrivende stund sitter i trappa utenfor ambassaden og venter på at den skal åpne om 10 minutter. Det positive er at jeg nå er lysvåken og klar for dagen.

    Det er nesten 2mnd siden sist dopingkontroll, så det var vel nesten på tide at Antidoping tok turen. Det kjipe er at det i andre land ikke er like hyppige kontroller; om det i det hele tatt er kontroller der. Men sånn er livet, man får bare håpe på at vår ærlighet i idretten "varer lengst"! Idag står forresten bryting og styrke på programmet, men ryggen er lite samarbeidsvillig idag, så det er stor sjanse for en rehab økt isteden for bryting.

  • 2

    Veldig lite produktivt å skrive om denne dagen. Jeg våknet hos Petter på Storo, spiste frokost, kjørte til Tobias på Grünerløkka, hjalp han å flytte,kjørte til Nordstrand for å kollapse. Vi tilbrakte ettermiddagen/kvelden med pizza, godteri, fotball EM og film. Jeg satser på å være ladet og klar til en ny uke imorgen. På fredag går turen til Tyskland og verdenscup!

  • 0

    Jeg har fått mye spørsmål om hva jeg trener for å bygge magerutene og om ikke jeg kan legge ut litt flere treningsvideoer. Bedre sent enn aldri, så here we go!

    Mine favoritter på mageøvelser går mye på kjernemuskulaturen. Jeg har for lengst snudd ryggen til alt av situps. Etter min mening gjelder det samme prinsippet for magemuskler som for alle andre muskler: Jo hardere og tyngre du kjører, jo mer utbytte vil du få. Å kjøre situps til "det brenner" er ikke alltid det mest lønnsomme, mener jeg. Variasjon er selvfølgelig nøkkelen til å få best mulig utbytte, så litt av begge deler er helt klart også en vei å gå. Ikke minst sliter jeg mye med ryggen, noe som krever at jeg kjører en del stabilitetstrening, noe jeg får i disse øvelsene. 

    Den første øvelsen er enkel, men tung. Bare ta en vanlig vektstang, legg på en 5kg skive på hver side så stanga ligger i grei avstand over bakken. Stå på kne og la stanga rulle fremover mens du holder igjen. Det er viktig å la magen jobbe hele veien. Når du har strekt deg helt ut jobbe du deg opp igjen. Ikke ved å dra deg opp med knærne, men ved å legge press på vektstanga og la magen presse deg tilbake opp. 4 set x max repetisjoner. Her ser du hvordan:

    video:img0741

     

    Den andre øvelsen er en oppgradert versjon av planken: Her må du ha en partner. Du står i planken, setter hvert bein ut til siden én gang (uten å røre bakken!). Nå legger partneren din en vektskive på ryggen din. Du gjør den samme bevegelsen, så legger partneren din en ny vektskive på ryggen din. Til slutt skal du ha 3 vektskiver på ryggen, så går det nedover igjen: 3 skiver- 2 skiver- 1 skive - ingen skive. Her snakker vi om å gjøre til svikt. Så fortsett å jobbe deg opp og ned på skivene helt til du ikke klarer å holde riktig posisjon mer. Her har jeg laget en speedet-opp versjon av øvelsen. 

     

    video:img2474

     

    Dette er bare en liten "smakebit" på magetreningen min. Jeg har flere øvelser jeg kjører og som sagt er variasjon nøkkelen. Hvis dette faller i smak, kommer jeg til å poste mer av dette fremover! Håper dere får en fin fredag! :)

     

    - Felix

     

     

     

  • 0

    Uansett hvor ofte jeg kommer på at det bare er torsdag, har jeg fortsatt skikkelig helgefølelse. Kanskje det er fordi begge dagens økter er fullførte og jeg har fri imorgen, sjansen er stor. For å toppe det hele og lure meg selv enda mer til å tro at det er helg, mekka jeg og lillebror taco etter at vi hadde kjørt en deilig beach-økt på gymmet.

    Flyturen fra Oslo til Kristiansund var hard. Jeg var stuptrøtt og sliten. Selvfølgelig satte jeg med tidenes rykkninger, alltid like flaut.

    I tillegg til kveldens styrkeøkt kjørte vi en beinhard økt på stasjonsstyrke på morgenen: 6 stasjoner, 2 minutter pr stasjon x2 = 1 runde som varer i 24min. Dette kjørte vi 2 runder av. Gøy. Jeg ser frem til en dag fri imorgen etter en tøff uke! Utrolig at jeg reiste hjem for å være her i 36 timer. Familien min er ikke hjemme engang..

    Singleten er min nye favoritt fra Refenze. Sitter dom et skudd! Sjekk ut www.refenze.no ! Kjørte som dere ser så hardt at vektskivene gikk i stykker.

  • 3

    Jeg merker selv at bloggingen avtar mens treningsmengden og treningsintensiteten øker. Det er virkelig et ork å sette seg ned på kvelden etter 2 tøffe økter (3 hvis vi er ekstra heldige) og skrive om hvordan dagen har vært. Klart det er lettere å bare poste et bilde på instagram eller en snapchat story. Men nå var det på tide å komme med en liten oppdatering, virkelig.

    De siste dagene har som sagt vært tøffe. Vi er inne i en oppbyggingsperiode og legger et grunnlag for den kommende sesongen. På mandag ble det en morgenøkt bestående av styrke med partner/partnerøvelser. På ettermiddagen kjørte vi bryting, en mix av teknikk, kamp og jeg kjørte også litt utholende styrke/melkesyre. I går var en ren fysisk dag: Styrke på morgenen og intervaller på ettermiddagen. etter intervallene kjørte jeg 6 minutter syretrening på overkropp for å være litt ekstra badass. 

    Dagen idag har egentlig vært kort og lite innholdsrik. Det startet likevel med en tøff økt på morgenen: 75 minutter kamp. Ansiktet er sårt og oppskrapet. Jeg håper det lille av brunfarge jeg har bygd opp likevel holder seg. Da jeg kom hjem røk jeg rett på en 2 timers powernap. Herregud så deilig livet er uten forpliktelser utenom trening! Å bare kunne legge seg for å sove mellom øktene uten å tenke på noe-fantastisk! Da jeg våknet var det på tide med en innspurt: Jeg flytter ila neste uke, så jeg begynte å pakke livet mitt ned i pappesker. Heldigvis er det eneste jeg eier en dobbeltseng, en tv og treningstøy. (Og det der lille saueskinnet jeg har foran peisen).  3 timer brukte jeg. Jeg fikk gjort tilstrekkelig, så det var på sin plass å legge seg nedi sofaen med kveldsmaten bestående av 1 kyllingfilét og 120g ris (veid før koking). Der kom jeg på at jeg glemte å spise grønnsakene mine idag også, off. La gå.

    Imorgen går turen hjem til Kristiansund- i hele 36 timer. I utgangspunktet skulle jeg være der til Mandag, men i og med at vi har 2 brytetreninger på lørdagen og jeg trenger litt kamptrening før neste helgs Grand Prix/Verdenscup i Tyskland, blir det første fly tilbake til Oslo på lørdagsmorgen. Det ordner seg nok! 

    Ellers er det ikke så mye mer å si. Det er det samme gamle dag inn dag ut, trening, mat, soving. Av og til prøver jeg å bli en bedre blogger og prøver å bli opptatt av ting og hendelser som foregår og skjer omkring i verden, men jeg klarer det virkelig ikke. Er det veldig feil at jeg ikke er opptatt av noe som skjer omkring i verden? Jeg er usikker. Bortsett fra idrett verden rundt er det ingenting jeg vier tankene mine til. Rart. Nå forvirrer jeg meg selv igjen. Nå blir det kveldsmat, film og natta. Heihei!

    Bildet under er fra siste Verdenskvallik til OL i begynnelsen av Mai. Tiden flyr! (Det gjorde også denne mannen fra Azerbaijan med 2 OL deltakelser bak seg)



     

     

     

     

     

     

  • 4

    Da er 10 dager hardtrening i de polske skogene over. I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Warszawa og venter på at flyet retning Oslo skal lette. Kl.19.50 skal det gå, men i og med at vi flyr med Norwegian regner jeg med minst 1/2t forsinkelse. SAS i mitt hjerte! De siste 10 dagene har vært beinharde. Jeg har fått trent mye og lært mye, bl.a:

    -Koreanere, Japanere og Kinesere er gal: Selv etter de verste øktene kjører gutta ekstra, enten det er ekstra kamp, styrke eller sprinter. Jeg skal helt klart vurdere å gjøre det samme i fremtiden! 

    -Hydroterapi er en fryd for kroppen: I går stod restitusjon/sauna på programmet på ettermiddagen. Jeg fikk prøvd ut massasje med høytrykk i et varmbad. Litt ekkelt i starten, men utrolig godt for slitne bein! (Det samme gjelder kaldbad!)

    -Hodefall: I dag avsluttet vi med en kampdag: 2 treningsmatcher. Jeg gikk min siste match med en OL-klar bryter fra Venezuela. Jeg slo et grep jeg ikke har slått siden jeg var 12 år og som jeg egentlig ikke skal få til en gang: hodefall. Forandring fryder og man utvikler seg visst hele tiden! Hurra for nye steg!

    -OL-billetter er gratis i Afrika og Sør-Amerika: Samlingen her i Polen er såpass stor at det også er deltakere fra flere land i Afrika og Sør-Amerika her. Fra disse kontinentene er det 3 kvalifiserte brytere i min vektklasse: Egypt, Algerie og Venezuela. Jeg fikk sjansen til å gå noen økter med gutta, og merket fort at nivået er langt lavere enn hva det er her i Europa. Jeg fant ut at det var 3 innveide brytere i min vektklasse på Afrikas´OL-kvalifikasjon. Dvs at 1 av de 3 gikk direkte til finalen og fikk sikret seg OL-billett. Når jeg får vite sånt vil jeg virkelig skalle hodet i veggen. Jeg håper det internasjonale bryteforbundet etter hvert kommer med regler som gjør OL-kvalifikasjon like tøff for alle kontinent! Men her er det ingenting å gjøre. Det eneste som hjelper er å kjøre over gutta på trening! 

    Ellers:

    2-3 økter daglig har gjort sitt mot kroppen. De siste 2 dagene har jeg vært utrolig sliten på trening. Jeg har prøvd å få ut det jeg har, naturligvis, men iblant sier det stopp. Trøkket i beina tar slutt og ting fungerer ikke som de skal. Helt vanlig i en så tung treningsperiode. Jeg føler meg priviligert som får reise rundt i verden for å trene med de beste samtidig som jeg på reisen selv blir best. Det er dette jeg lever for. Nå blir det 2 uker hjemme før vi drar av sted til Tyskland for Grand Prix/ Verdenscup. Jeg ser frem til å få gått en turnering igjen, faktisk. Vekta har holdt seg relativt lav: Jeg ligger ennå på rundt 100kg, selv om oppbyggingen har begynt. Selvfølgelig er det brytingen som holder vekta litt nede. Mye tung styrke og lange økter kommer til å pushe på noen kilo, men det treng ikke før senere i år, rundt høst. Jeg legger med litt bilder fra samlingen. Macen melder seg ut og er tom for strøm snart, så jeg får bare avslutte her. 

    Jeg håper dere har hatt en grei start på uka!

    -Felix 









     

  • 0

    Mens de fleste nasjoner (inkludert oss ved Stig) bruker denne treningssamlingen som del av sin OL-oppkjøring, er jeg her for å utvikle meg og bli bedre. Jeg har 6 OL-klare brytere i min vektklasse her, noe som gir meg optimal trening!

    Dagene er tøffe. Vi kjører to intensive økter dagen. I går hadde vi "kampdag": 5 treningskamper for å simulere en turnering. Det var mye bra, men jeg har fortsatt mye å gå på når det gjelder å utvikle brytingen min.

    Ellers har vi også kjørt noe styrke. I dag stod bl.a intervaller på programmet. Oppbyggings-intervallene er utrolig tøffe og det var deilig å få en god økt her! Intervallene er som følger:

    1 min 80% av maks-10sek maks-10sek 80% x2

    1 1/2min 80%-30sek maks-30sek 80% x 4

    2 1/2min 80%-45sek maks-45sek 80% x3

    6min 80% - 1 1/2 min maks - 1 1/2min 80%  x1

    Etter hvert slutter jo naturligvis beina å fungere og alt går kun på hodet. Du kan enten presse deg selv over grensene eller lire deg selv og ta det roligere. Sistnevnte har jeg aldri vært borti.

    Imorgen står 2 nye, tøffe bryteøkter på programmet. Hver dag ser jeg frem til å trene og utvikle meg som bryter. Selv om jeg var utrolig nære OL billett og skuffelsen var - og enn er- stor, hjelper det ikke å deppe. Men det hjelper å kaste rundt på de som har OL billett her på samlingen, så jeg trøster meg med det.

    Håper dere får en fin fredag og en fin helg!

    "Kanskje noen av dere til og med kommer med på landslaget sammen med meg" sa denne mannen en gang da han var på besøk hos oss i klubben min, IL Braatt, i 2008/2009 etter å ha vært trener for oss en hel helg. Jeg visste jeg kom til å klare det, først som ungdom, så som junior og nå som senior. I dag, noen år senere, følger jeg hans oppkjøring til OL og vi trener i den samme gruppa hver dag. I tillegg går han i T-skjorte med meg på. Klapp på skulderen til meg selv!

  • 0

    Deilig, endelig tilbake i Spala i Polen. Det olympiske senteret her er lokalisert i ingenmannsland litt over en time utenfor flyplassen i Warszawa. Selvfølgelig tok ikke kjøreturen hit 1 time som den egentlig skulle, det hadde ikke vært treningsleir hvis ikke! Først kjørte sjåføren oss i feil retning i hundre og helvete. Så endte vi opp i tidenes kø. Da bestemte han seg for å lage en egen fil i motsatt retning midt på motorveien- en kjempeidé! Etter å igjen fortsette i feil retning, tok han til vett. Selvfølgelig måtte han låne mobilen til Stig og slå på GPS. 1 1/2 time senere var vi fremme. En typisk start på samlingen!

    Dagen startet allerede kl.03:45. Flyet gikk kl.6. Heldigvis var Petter så snill at han kjørte meg til flyplassen midt på natta. Hva skulle jeg gjort uten han? Først fløy vi til København, så videre til Warszawa. Søvnkvaliteten på flyet var middelmådig, men det hjalp helt klart på!

    Denne gangen er det kun meg og Stig på tur. Sesongen er ferdig for alle som ikke har kvalifisert seg til OL og derfor tar mange ferie. Jeg vil bli verdensmester neste år og tar derfor ikke ferie. Tvert imot: jeg følger OL oppkjøringen til Sti og reiser på alle treningsleirer og turneringer sammen med han frem til OL. Jeg vet dette er optimalt for min egen utvikling. Utover dette, er det viktig at vi er et lag. Selv om bryting er en individuell idrett, er det viktig å holde sammen og støtte og pushe hverandre gjennom øktene. Å dra alene på en treningssamling er noe av det verste man kan gjøre, så det er bra vi er 2! 

    I dag startet vi rolig. En 10 timers reise og lite søvn har tært på kroppen. Det ble 25 minutter løping i eget tempo i kveldssola etterfulgt av en 400m på maks intensitet. Klart det var kjipt å kjøre på alt man har og se friidrettsgutta til India sprinte rolig forbi deg. Etter sprinten ble det noen øvelser type sirkeltrening på gresset. 5 øvelser , 3 runder. 1. runde på 1min pr øvelse, 2. runde på 45sek pr øvelse og siste runde på 30sek pr øvelse. Selvfølgelig foregikk alt uten pause. Øvelsene var 1 bryterelatert som går på armer, pushups, situps, knebøy i bryteposisjon og utfall hopp. Det var et kort program men det tok på etter dagens reise. Likevel var det deilig å få en liten gjennomkjøring på kroppen, da slipper man å gå på veggen imorgen når brytingen starter! 

    Vi skal være her frem til 15. Juni før blir det noen dager i Oslo før neste samling. Jeg ser frem til en sommer med mye reising og kvalitetstrening! 



     

  • 3

    Virkelig. De siste 3 dagene har vært beintøffe. I går var jeg rett og slett så sliten at jeg ikke orket å skrive noe her. Det sier litt. Her er en liten oppdatering på de siste 3 dagene:

    Onsdag: En ren teknikkøkt på morgenen, 11km løping på ettermiddagen.

    I går: Lang og hard styrkeøkt på morgenen. Oppbyggingsstyrke. Her gjelder det å presse vektene og gi det man har på 8-12 reps. På ettermiddagen ble det 60 minutter kamp uten kast, med mål om å knekke motstanderen og kjøre over mannen du trener med. Dette inkluderer å smelle hverandre i veggene på treningslokalet. Jeg stod inne 1 time mens trener Fritz og min treningspartner Anders byttet hvert 5. minutt, slik at jeg alltid fikk en fresh man inn. de siste 20 minuttene handlet det bare om å overleve.

    I dag: En lang teknikkøkt på morgenen. Det var tungt å få i gang kroppen etter to tøffe dager og økta ble ganske seig. På ettermiddagen kom økta jeg hadde grua meg til i over 1 uke: 4 runder "parøvelser"- styrkeøvelser med partner, 10 øvelser på 10 repetisjoner. Dette er noe av det desidert hardeste et menneske kan trene, det er jeg 100% overbevist om. Etter 4 runder i solsteken med halvt heteslag og dehydrert kropp, var det rett inn på romaskinen for å ro 40 minutter i strekk. Død.

    Dette har altså vært mine siste 3 dager. Vi er igjen inne i noe som kalles oppbyggingsperiode , hvor målet er å presse kroppen til det maksimale og trene hardt over flere måneder for å legge grunnlaget for neste sesong. Det at jeg er med på dette nå ( i tillegg til å følge Stig sitt OL-opplegg mtp treningssamlinger) ser jeg på som en gylden mulighet for å utvikle meg i løpet av sommeren og ta nye steg. Selvfølgelig er det kjipt å være helt nede i kjelleren og trene beinhardt både i Norge og på utenlandssamlinger mens man ser folk reise på ferie og ta fri; men herregud, det er dette jeg lever for! Ferien tar jeg i August, så det er ingen hastverk. 

    Etter øktene idag ble det en spontan tur på Bislett Kebab House på Storo. Her var det kun snakk om å overleve og få i seg næring så fort som mulig. Det ble en kjempesuksess. Nå ligger jeg med beina høyt og er helt slått ut. Hodet verker og det gjør også kroppen. Jeg ser frem til 2 fridager nå- imorgen blir det en tur på stranda! 

    Jeg håper dere får en fin og solfylt helg! Enjoy! :)

    Dette bildet kaller jeg "Svett og sliten med et snev av tårer i øyekroken" 
     

  • 0

    "Ferien" var slutt før den hadde begynt. Jeg hadde 5 dager helt fri etter siste OL-kvallik. Etter det har jeg holdt meg i gang med 1-2 moderate økter daglig, i tillegg til en liten oppkjøring til NM som gikk for 10 dager siden. Grunnen til så lite ferie er at vi får ferie når Stig reiser til OL i starten av August. Så fra August til starten av September har vi 4-5 uker ferie, noe jeg ser utrolig frem til. 

    Som overskriften sier, er vi tilbake til hardt arbeid igjen.

    De neste 2 månedene kommer til å bli preget av lange bryteøkter, tøffe løpeturer og tunge styrkeøkter i tillegg til en stor mengde blodsmak. En ny oppbyggingsperiode er i gang. Mens de fleste tar ferie, legger vi grunnlaget for den kommende sesongen. OL er kanskje hvert 4. år, men Europa- og Verdensmester kan man bli hvert år. Jeg har planer om å bli det. Derfor reiser jeg også på samling til Polen allerede førstkommende mandag. Kun jeg og Stig. For å bli best, må man trene som-og med- de beste. I tillegg til 10 dager treningsleir i Polen, blir det treningsleir i Azerbaijan og Ukraina utover sommeren. Livet fortsetter altså som vanlig. Det blir 10 dager samling-1 uke hjemme, gjenta. Jeg elsker livet på samling, så jeg ser frem til det. 

    Idag startet vi forholdsvis rolig, med en ren teknikktrening på morgenen, etterfulgt av 11km løping på ettermiddagen. Teknikkøkta ble bra og jeg fikk jobbe med å rette opp små feil jeg har gjort tidligere. Mello øktene ble det 2 timer i sola på Sognsvann før vi kjørte i gang løpinga. Det å få så mye sol på kroppen idag var ikke et sjakktrekk som dere sikkert skjønner. 1t løping i solsteken fikk meg til å tro jeg hadde heteslag. Og alt dette uten drikkeflaske. Herregud. Jeg har heldigvis hydrert bra hele ettermiddagen og kvelden, så jeg satser på å være på topp igjen imorgen. Oppbyggings-styrke og 75min ren match (uten kast) står på programmet. Det er altså dekket for en brutal dag på jobb. Jeg ser frem til å få presset kroppen og ta nye tak, virkelig! Selv om det medfører totalt knekt kropp og beina høyt, som idag. Den lengste distansen jeg har løpt de siste 5 ukene, er 6km. I dag doblet jeg det. Som dere skjønner så har ikke jeg en optimal løpskropp, men men! Som sagt, jeg ser frem til de neste 2 månedene. Det blir deilig å få struktur i hverdagen igjen!

    Nå blir det snart kveld for å gjøre kroppen klar til imorgen. Jeg kjenner det blir en tøff dag.

    På bildet (fra venstre): Coach Aanes, meg, Pål, Stig og Morten. 



     

  • 4

    Det ble en taktisk treningsfri dag idag. Grunnen er at jeg ville ha litt hvile før morgendagen. Imorgen er det 1. Juni, som betyr at vi starter moroa på nytt. En ny oppbyggingsperiode med tøffe økter, harde treningssamlinger i utlandet og mye, mye svette. Programmet fra onsdag til fredag er latterlig hardt, men jeg planlegger å gjennomføre uka med kvalitet. Det blir nok deilig å få blodsmak i munnen igjen!

    Idag gikk dagen til soling og bading i Sørenga- utrolig deilig! På kvelden ble det grilling med Petter før jeg dro hjem igjen i 9-tiden. Jeg kjenner sola tok på, så jeg satser på noen timer kvalitetssøvn før vekkeklokka ringer 07.00 for å ta nye tak. God natt!

  • 3

    Endelig. 30 min løping på puls var det siste jeg gjorde denne uka. På morgenen kjørte jeg en økt på bein: Utfall 12/side 3x7/side, bøy 15-12-10-8-5, og litt fremsiden og bakside av lår i maskin. Etter styrkedelen kjørte jeg en 6 minutters match med Oskar ska Tåsenplogen på 116kg,syre opp til ørene. Til slutt ble det 2 stk 3 min intervaller på mage med 3 varianter. Ikke en alt for tøff dag, men jeg kjenner jeg har gjort meg fortjent til helg. Vi starter jo ikke for fullt igjen før 1. Juni, likevel kjører jeg oftest 2 økter daglig. Gir meg selv et klapp på skulderen for det!

    Aksel trente også idag, før jeg tvang han med på en snap/selfie. Stas!

    Håper dere får en fin helg!

  • 0

    Jeg våknet helt av meg selv da sola traff meg i ansiktet gjennom vinduet og varmet kinnene mine. Jeg spratt rett opp, tok på meg klær og slipperser og gikk en tur til butikken i morgensola. Det eneste jeg skulle ha var 2 tomater, ikke spør, jeg ble bare veldig gira på omelett med tomat- og det ble det. Perfekt. Kl.9.15 satte jeg meg i bilen og kjørte til Olympiatoppen. Frem til 1. Juni har vi egentrening, så vi får styre litt selv. Selvfølgelig trener jeg der hvor vår OL-mann Stig trener, for å støtte opp og skape god stemning. Til info kjørte han 1 time non stop løping i motbakke imorrest, denne mannen er en maskin! Selv slo jeg til med 30min løping (ca 5-5,5km) og 30min sykling. Det ble en svetteøkt, og det var deilig å løpe ute og kjenne lungene jobbe litt!

    Mellom slagene ble det lunch på OLT før 2 time avslapping i sola ved Sognsvann sammen med Petter. Kl.15 ble det en styrkeøkt. Nå når jeg har muligheten kjører jeg selvfølgelig kun strandøvelser type skråbenk og bicepscurls. Det ble rygg og biceps idag som jeg avsluttet med litt mage. Utrolig nok er jeg ikke så veldig sliten, selv om jeg har vært i ferie-modus.

    Resten av kvelden blir det kun avslapping før 2 nye økter imorgen. Så tar jeg en velfortjent helg!

    Under ser dere Stig løpe på stormølla på Olympiatoppen, mens trenerne Jimmy og Fritz bytter på hvem som løper med han. Her snakker vi om å støtte og følge opp utøveren 100%! Fritz løper i badeshorts.

  • 6

    Mulig jeg er litt sent ute med dette innlegget og de fleste har muligens fått det med seg via mine andre sosiale medier. Men det har vært en travel helg med innveiing fredag, NM lørdag og dugnad for å rigge ned etter stevnet på søndag. Først vil jeg si: Tusen takk til alle som hjalp til og gjorde arrangementet så bra som det ble! Og selvfølgelig takk til alle dere som tok turen for å se på og støtte oss!Det var en utrolig kul opplevelse å vinne senior NM på hjemmebane. Enda kulere var det å til slutt få tildelt kongepokalen, noe jeg alltid har hatt lyst til. Akkurat det øyeblikket kommer jeg nok til å huske resten av livet. 

    Jeg tok ikke lett på denne turneringen. Jeg visst at 2 av matchene kom til å bli relativt tøffe, da mine to treningskompiser Anders og Jon, som begge har landslagsplass i 85kg, gikk opp i min vektklasse da et vektkutt til NM ble litt å ta i. Jeg er glad for at de gjorde det, da jeg fikk flere matcher og fikk vist meg frem litt mer på hjemmebane. Jeg vant mine to innledende kamper greit etter bare 1min. I semifinalen ble det en litt tøffere match mot Anders som jeg halvveis ut i 2. omgang kunne vinne. I finalen ble det fulle 6 minutter mot Jon, som ble en krige-match, noe jeg visste på forhånd. Jeg forberedte meg som jeg gjør til hvert eneste stevne og var som alltid nøye på rutinene mine. Jeg følte et enormt press på forhånd: Jeg er landslagsmann i 98kg, møter kun gutta som ikke har noe å tape mot meg OG jeg er på hjemmebane. Selvfølgelig forventet jeg og alle rundt at jeg skulle ta dette gullet. Heldigvis spiser jeg slikt press til frokost og til slutt gikk det jo også veien, noe jeg er utrolig glad for! 

    Det ble en lang dag i hallen som ble avsluttet med en fantastisk bankett på kvelden. Jeg fikk tatt meg en lang prat med selveste Jon Rønningen og Tore Hammer, som var hans trener og som var trener til mine trenere. Det er så utrolig mye kunnskap å få her og det ble en prat jeg tar med meg videre! 

    På søndagen ble det som sagt nedrigging av hallen, som takket være et godt lag var fort gjort! Ellers ble det en tur på kino for å se Bad Neighbours 2, som var helt grei! I går ble også forholdsvis rolig, men en ganske tøff økt på morgenen: 5km løping på puls etterfulgt av styrke på bein og litt core. Nå turer jeg straks til Actic for dagens første økt. Selv om jeg har rolige dager og "fri" frem til 1. Juni, klarer jeg virkelig ikke å holde meg rolig på treningsfronten etter 1 uke. Det kribler i fingrene og jeg må gjøre noe. På dager som dette kommer jeg på at "Shit Felix, du gjør faktisk ikke noe annet i livet enn å trene". Deilig. 



     

  • 7

    Helga kom fort og i kveld er det allerede innveiing  for morgendagens NM. Jeg har fortsatt 2kg å kutte, men det er null stress for meg da jeg ikke akkurat har gjort noen innsats for vekta hittil. Jeg har ikke stilt på NM på 2 år og ser frem til å krige om et NM gull igjen. Jeg går som vant i 98kg og vi blir 7-8 stykker i vektklassen. Det blir en dag med mange matcher og jeg ser frem til å krige på hjemmebane! 

    Kroppen føles greit selv om jeg fortsatt er syk. På onsdag kjørte jeg en 5km løpetur og en bryteøkt på kvelden. I g¨r kveld ble det en kort bryteøkt med litt teknikk, 1 kamp og litt ekstra på slutten, bare for å få kroppen litt klar til konkurransen. I dag er det som sagt innveiing, så jeg skal kjøre en svetteøkt kl.17. Ellers har jeg vært på to radiointervju i morges før det ble 1 1/2 time til på øyet. 

    I skrivende stund ligger jeg i senga og slapper av. Jeg er fortsatt utladet etter OL kval. Likevel er alt annet enn gull uaktuelt imorgen. Håper så mange som mulig av dere tar turen til Braatthallen kl.11 imorgen! Norges tøffeste utøvere samles her for å krige om NM-medaljer. Finalestevnet starter kl.17. Be there! 

     

    SJEKK OGSÅ UT PROMO VIDEOEN FR ÅRETS NM:

    https://www.youtube.com/watch?v=vBNBT9_1r4s&feature=youtu.be

     

     

     

  • 0

    Selv om jeg fikk rundt 9t søvn, var det helt ufattelig tungt å stå opp idag. Jeg har trent de siste to dagene etter en hel uke fri, da sier det seg selv at kroppen blir knocked out etter trening igjen!

    Men jeg kom meg opp, smalt på meg skoene og tok av for en deilig 5km joggetur i morgensola. Nå går turen snart til flyplassen og så hjemover til Kristiansund. Usikker på hva planene er idag, men i kveld er det iallefall brytetrening med gjengen hjemme, noe jeg ser veldig frem til!

    Håper onsdagen deres ikke er alt for blå etter gårsdagen!

  • 0

    Ja, jeg vet jeg har vært lite aktiv på bloggen i det siste. Jeg ville som sagt koble litt av, ta meg litt fri og blåse litt ut. Det har jeg nå gjort og siden i går er jeg sakte men sikkert tilbake i trening. I går ble det 45 min løping. Jeg hostet opp den ene lungen min på veien og døde egentlig halvveis. Men jeg klarte å pushe meg gjennom løypa og er fornøyd med det!

    I dag hadde vi en hyggelig champagne-frokost med en liten gjeng. Selv om fristelsen for å nyte sola på er utested var stor, holdt jeg meg i tøylene. Vi gikk en tur opp til Karl Johan, shake'a hands med kongen og dro hjemover. Neida, vi shake'a ikke hands med kongen, vi så han dessverre ikke.

    Etter litt avslapping turer jeg og Petter til Tufteparken på Tåsen/Voldsløkka. Vi kjørte en kort og bra økt: 10 min oppvarming, 15min bryting og så 4 set på max antall chins, dips og litt div. Kjenner det blir noen turer hit i sommer! Ble dessverre litt brent, men det går nok over imorgen! Utrolig digg å trene her i ettermiddagssola!

    Imorgen reiser jeg hjem til Kristiansund. Der skal jeg være i en uke- til helgen er det nemlig NM på hjemmebane!! Be there- Lørdag i Braatthallen!

  • 24



    Det tok meg litt tid og motivasjon å sette meg ned og skrive dette innlegget. Dere vet jeg deler alt i både medgang og motgang. Nå er dette ikke bare motgang, men en drøm som knuses. Det kjipe med å skrive om knuste drømmer er å måtte visualisere dem og se det hele for seg på nytt når man skriver det. But here we go:

    Det skulle bli en tøff dag i tyrkiske Istanbul. Det var mange kamper som skulle brytes da jeg måtte gå kvallik-kamp, som tilsvarer 1/16 finale. Her møtte jeg en rutinert japaner som har blant annet OL-deltakelse fra 2012 på CV´n. Det ble en slitsom kamp over full tid. Jeg gjorde oppgavene mine og fulgte planen, som var å bare kjøre på hele veien uten å ta risiko og ha kontroll på beinene mine. I 1/8 finalen stod israelske Aveshanyan på andre siden av matta. Jeg var sikker på denne kampen, men slet med å komme i gang. Uten å score poeng i første periode, kjørte jeg totalt over etter pausa. På kun 1 1/2 minutt scoret jeg 9 poeng og kampen var ferdig. (Ved 8 poengs ledelse vinner du på "teknisk overlegenhet"). Jeg var i gang. Nå var det en tøff kamp om ventet: Dobbel OL-deltaker og flere ganger EM/VM medaljør Gadabadze fra Azerbaijan var min motstander i 1/4 finalen. Jeg startet offensivt og tøff, men fikk en advarsel for å skalle til motstanderen min gjentatte ganger, noe som ga han 2 poeng. Jeg lot meg ikke stresse og kjørte videre til han ble dømt ned. Her så jeg sjansen min og jeg dro han på 2stk løft som ga meg til sammen 8 poeng i tillegg til å legge motstanderen på ryggen, som også avgjorde matchen. Nå var jeg kun én seier unna drømmen min. 6 minutter skilte meg og OL-billetten. Men sånn skulle det ikke være. Jeg møtte kjenningen min Daigoro Timoncini i semifinalen. Han ville ha sin 3. OL-deltakelse, jeg ville oppnå drømmen om min første. Jeg slet med å komme inn i kampen og kom aldri i posisjon. Han er en utrolig rutinert bryter og stoppet meg i alt jeg gjorde. Etter 6 minutter kunne han juble over sitt 3. OL mens jeg var knust lik som drømmen om OL i Rio. 

    Jeg var nede. Langt nede. Jeg la meg ned i et slitent bakrom og gråt. Gråt for knuste drømmer og for skuffelse. Gråt for å ikke kunne gjøre det jeg hadde drømt om å gjøre de siste årene. Gråt for alle jeg trodde jeg hadde skuffet. Familie, venner, meg selv. Alt var tomt. Det føltes som om jeg hadde fått hjertet revet rett ut. Ved siden av meg gråt min viktigste støttespiller og trener, Eren. To mennesker som har viet hele livet sitt til å følge en drøm de siste årene. Utallige treningstimer har vi lagt ned, både når vi har vært i sonen og prestasjonene var makeløse og i motgang, når ingen hat sett på med kun hverandre til å presse oss. Tusen takk for alle timene du har brukt på meg, jeg hadde aldri vært her jeg er idag uten deg. Jeg hadde heller ikke vært personen jeg er.  

    Jeg hadde allerede pakket baggen min, tatt av meg skoene og satt meg i bussen til hotellet med ingen intensjoner om å stille opp til bronsefinalen. Så ringte mobilen min og Fritz ba meg å komme tilbake. Jeg sukket og tok på meg sekken, gikk ut av bussen og tilbake til hallen. Der stod Fritz og vi tok en lang prat. Vi ble enige om at jeg skulle gå bronsekampen- og vinne! Jeg ville heller reise fra hallen med hevet hode enn å være feig og stikke selv om det ikke hadde gått veien. Det er ikke meg, å løpe fra en kamp. Jeg skjemmes over meg selv at jeg i det hele tatt tenkte tanken. Jeg varmet opp til bronsefinalen, knuste min motstander fra Honduras på 40 sekunder og tok imot medaljen min. På pallen: En tyrker på 31 år, en Italiener på 30 år, en tysker på 28 år og meg, på 21 år. Etter litt tenking rundt har det gått opp for meg at snittalderen til utøverene som er kvalifiserte til OL i min vektklasse er 26 år. Likevel hjelper det lite å tenke tanken "jeg er fortsatt ung" om og om igjen.

    Jeg sitter igjen med et stort tomrom inne i meg. Et tomrom og mange spørsmål. Er jeg ikke god nok? Ville jeg det ikke av hele mitt hjerte? Ga jeg ikke alt der ute? Uansett hvor ofte jeg stiller meg selv disse spørsmålene, blir svaret det samme: Jeg var god nok til å kvalifisere meg til OL denne dagen. Jeg ville det av hele mitt hjerte og ga alt jeg hadde fra første sekund. Jeg la igjen hele hjertet mitt på den matta. Jeg la igjen alt jeg er og var. 

    Det er vanskelig å sette ord på hva jeg føler nå. Dette er det eneste jeg har stått opp hver dag for. Jeg har viet hver dag de siste årene til å komme hit jeg er. Jeg har hatt søvnløse netter og tøffe dager. Humøret går opp og ned, også mens jeg skriver dette. OL i Rio har vært mitt mål i livet de siste to årene. Dette målet nådde jeg ikke. Jeg har hatt mye motgang og mange skader. Likevel har jeg kommet hit. Jeg er utrolig stolt av meg selv, selv om det ikke gikk helt veien denne gangen. Jeg vet det ikke er mer jeg kunne ha gjort på den matta. Men det er en mening bak alt, og kanskje det ikke skulle være at jeg kvalifiserte meg til disse Olympiske lekene. Et OL skal være høydepunktet i en idrettskarriere. Jeg er fortsatt i starten av min og har fortsatt utrolig mange år foran meg. 

    Hva nå?

    Nå sitter jeg her, da. Uten OL-billett. Jeg funderer på hva jeg skal gjøre. Hva blir det neste? Kanskje dere lurer på det samme. Hva blir det neste for Felix Baldauf? Jeg har ikke noe klart svar på det, helt ærlig. Jeg kommer til å ta meg enda en uke borte fra alt av trening og bryting og koble av hodet. Jeg kommer til å ligge på stranden eller i parken og høre på musikk, grille og tenke på andre ting i livet. Jeg kommer til å være med gode venner og prate om alt og ingenting til sent på kveld.Jeg kommer til å være helt normal. Så tar jeg på meg skoene igjen. Gå gangen fra garderoben til brytematta, begynne å løpe i sirkel rundt matta og varme opp. Kjøre teknikker om og om igjen til de sitter enda bedre enn de allerede gjør. Jeg kommer til å løpe lengre, løfte tyngre, krige hardere og trene smartere enn jeg noen gang har gjort. Jeg kommer ikke til å studere eller gå skole. Det eneste jeg skal studere er motstanderene mine. Studere feilene deres og slå de neste gang vi møtes på matta. Ingenting gir meg så mye motivasjon som motgang. Her, hvor de fleste knekker og gir seg og tenker tanker som "jeg er ikke god nok", her kjører jeg bare på enda hardere. Selv om det ikke blir OL i Rio i sommer, er det fortsatt EM og VM hvert år. Først skal jeg bli Europamester, så skal jeg bli Verdensmester og så Olympisk mester. Watch me!

    "Du er 21 år gammel og var SÅ nære på å kvalle OL. Hva tror du skjer om 4 år?" - Fritz Aanes

    Til slutt takke alle dere som følger meg på min vei. Jeg vil takke for all støtten etter helga og alle trøstende og motiverende ord. Jeg er ferdig med å deppe og fra neste uke er jeg klar for å skrive historie. Vi kan ikke oppnå alle drømmene våre med en gang, da hadde vi ikke hatt noe å drømme om mer. Jeg drømmer videre. Dere har ikke sett det beste av meg ennå. Jeg har såvidt varmet opp. 

    Fred og kjærlighet.

    -Felix

  • 9

    Da har dagen kommet. Igjen. Jeg sitter på flytoget på vei til Gardermoen. Turen går til Istanbul og min siste sjanse til å kvalifisere meg til OL i Rio. Jeg er ikke nervøs, bare spent. Jeg har lyst å bryte så fort som mulig. Patience. Heldigvis er det veiing allerede imorgen og Gameday på fredag. Jeg gleder meg!

    I går ble det kun en rolig økt med litt akrobatikk og 2x10 minutter ballspill, noen eksplosive kast på dukka og litt solidarisk badstu med de som må kutte vekt. Kroppen føles bra, beina er lette, hodet er på plass og humøret er godt og avslappet. Sola lyser opp reiseveien min til flyplassen og varmer kinnene gjennom vinduet, klart slike ting hjelper på! Likevel startet dagen med et lite sjokk: Bankkortet mitt var sperra! Kriseeee! Jeg hadde av en eller annen grunn glemt koden på kortet mitt og selvfølgelig tastet den feil 3 ganger de siste 2 dagene. Jeg satte smånervøs på trikken da jeg ikke kunne kjøpe meg billett. Hadde kontrollørene kommet, hadde jeg med stor sannsynlighet løpt og satset på det beste. Fremme på Oslo S tok jeg en rask telefon til Nordea, som etter noen få minutter reddet dagen min- Tusen takk!! Jeg kom meg på flytoget og er snart fremme.

    Som kjent kommer jeg ikke til å blogge noe særlig de neste dagene. Jeg får gå inn i min lille boble og innstille meg på krig.

    Nå er det f**n meg på tide å ta den jævla billetten! All or nothing. Fred ut!

  • 3

    Det nærmeste jeg kom blåmandag var "BlueMonday" på en sushi-sjappe i Østbanehallen. En sånn med bånd som går rundt og rundt, vet du, der du bare tar det du vil ha. Det var første gang jeg prøvde noe sånt, det var faktisk helt greit, men det blir alt for små porsjoner og et alt for stort tårn av tallerken og skpler som bygger seg opp. Så det var lunchen min i dag.

    Treningen var som alltid klokken 9. Det ble en 15 minutters oppvarming med en hurtighets del, 5 korte sprinter, 7 minutter teknikk og 8 minutter kamp til slutt. Selv om det er mandag, jeg var trøtt og kroppen min fortsatt var full av gårsdagens pizza, fungerte jeg veldig bra! Mye trykk i beina og kroppen funker som den skal. Jeg sitter faktisk og teller dager til jeg skal ut i krig igjen! Allerede på onsdag reiser vi til Istanbul for å. Vi veier inn på torsdag og fredag er det gameday! Jeg gleder meg! Selv om Tyrkia er et farlig land å reise til om dagen. Det smeller bomber, sist i går. Det tyrkiske bryteforbundet har heldigvis garantert oss at sikkerheten kommer til å være på topp, så vi får håpe at det stemmer! 

    Nå sitter jeg og venter på at Petter og dama hans skal komme inn døra. Vi skal lage felles middag. Grunnen til dette er ,faktisk, i hovedsak den at jeg lot bilen stå parkert utenfor treningslokalet og tok trikken hjem fra sentrum idag. Jeg var IKKE gira på å kjøre i rush hjem. Ikke etter at jeg brukte 1t og 5min til trening på morgenen. Det var faktisk dråpen. Jeg må flytte nærmere sentrum så fort ting har roet seg ned og jeg har litt fritid etter kvalliken. Selvfølgelig, jeg trives her! Leiligheten er stor, fin og lys og området er rolig. Men køkjøring om morgenen tar knekken på meg, samtidig som det er et ork å dra inn til byen på fritiden. Vi får se hva det blir til!

    Jeg har ikke noen morsomme bilder å legge med idag. Det er stress å måtte koble iphonen til maccen for å legge ut bilder her, iCloud er jo som kjent litt treig iblant, så bildene havner ikke der før en dag senere iblant.. Jeg håper dere har hatt en fin mandag og en grei start på uka! 

  • 0

    Selv om det er mye fridager om dagen, er det noe ekstra stas i å ta helg uansett! I går hadde vi en kort økt som kun inneholdt oppvarming, litt hurtighet og 6 min kamp stående og 2min kamp nede. Det var det, da var det helg.

    Idag sov jeg til halv 10 før jeg slo til med egg og bacon til frokost, burger til lunch og kake med softis til dessert og kebab til kvelds. Helt perfekt! Det er viktig å belønne kroppen etter en uke med trening. Viktig for sjela og selvfølelsen!

    Nå sitter jeg med Petter og Kim. Bromance og chill, alltid et høydepunkt! I morgen har jeg faktisk også fri, men det blir nok med stor sannsynlighet aktiv hvile med en gåtur og badstu!

    Håper dere får en fin helg! :)

  • 3

    "Den store dagen" kommer nærmere og nærmere. De siste 2 ukene har gått utrolig fort. Plutselig sitter jeg her i sofaen og det er kun 6 dager til avreise. Selvfølgelig er ikke det noe negativt; jo fortere jeg kommer meg avgårde, desto bedre! Jeg har hatt gode økter denne uken, også idag. Jeg har presset meg gjennom og ikke minst presset kroppen hele tiden. 

    Idag hadde vi en kort, intensiv økt etter en deilig fridag i går. Det ble en oppvarming blandet sammen av ballspill, akrobatikk, noen parøvelser og litt hurtighet for å få opp pulsen og få i gang svettingen. Etterpå ble det en 10 minutters teknikk del med 20 kast pr person fra stående og 10 aksjoner pr person nede. Etter det kjørte vi i gang matchene. Idag hadde vi mange korte, intensive sekvenser. Tempo og trøkk fremover var stikkordet. Å tømme kroppen helt var målet. Ingen tenker noe vinn og tap på trening, her kjører vi bare. Det ble 1min stående kamp+20sek nede x2, 1min stående kamp+ 20sek hoppe over og krype under partner x2 og til slutt 1min stående kamp+20 sek raske kast x2. Det hele ble avsluttet med 2x5 eksplosive kast på dukka, som dere kan se på Instagramen min: http://www.instagram.com/felixbaldauf . 

    Jeg kjenner at kroppen er i gang, noe som er veldig deilig. Samtidig bruker jeg egentlig ikke å være i noe særlig god "form" den siste uka før et mesterskap. Det pleier som regel å løsne dagen eller to før avreise. Kanskje jeg kommer til å gå opp enda et hakk og blir enda raskere og enda mer eksplosivt. Dét hadde ikke akkurat vært en dårlig ting mener jeg, hahah. 

    Ellers har jo dagen gått til det vanlige: lunch, powernap og alt fra alt til ingenting. Jeg har også vært svak psykisk igjen og spist litt godteri. Nå tok jeg opp indrefilét fra fryseren som jeg har store planer om å bruke som fyll til pizzaen min idag. Det kan bli effektivt. Lunchen idag var ganske kul forresten! (om en lunch kan kalles "kul"?). Det var leder/trenermøte i forhold til OL i Rio på Olympiatoppen idag. I den sammenhengen ble det disket opp med tradisjonell brasiliansk mat. Navnet glemte jeg, men det inneholdt kjøtt, en slags pølse og svarte bønner i en nesten suppeaktig saus. I tillegg ble det servert chili- og paprikapuré, noen rare grønnsaker som så ut som chili med et pelsaktig ytre (slik aprikosene har) og en annen morsom grønnsak som visst var Brasils´ svar på poteten. Vi fikk altså en liten smak av Rio idag! La oss håpe at vi spiser den samme retten i shorts på stranda utenfor OL-landsbyen om noen måneder! Bur first things first: OL-Kval i Istanbul. Gameday er Fredag 6. Mai. Enten kvalifiserer jeg meg til OL, eller så dør jeg på matta i forsøket. Nå er det oss vs. verden! 

     

  • 1

    Dagen er over. Idag stod kun en kort, eksplosiv styrketrening på menyen. Få reps, få set og lette vekter. Vi kjørte: Rykk 3x2 reps, Frivending 3x2 reps, Benkpress 3x2 reps, 7x2 kast med medisinball, 3x2 hopp opp på kasse og 3x10sek sprint opp på kasse. Etterpå ble det badstu og lunch etterfulgt av en tur til forbundskontoret for å hente noe tøy. 

    Ellers har dagen gått til å sove på sofaen, fortsette å se hele Game of Thrones for 2. gang, spise og se i veggen. Imorgen har vi fri. Jeg håper jeg finner meg noe morsomt å gjøre, slik at jeg slipper å se malingen på stua tørke. Foruten dette så har jeg virkelig ikke mye å skrive, dessverre! Jeg er ikke opptatt av noe som skjer rundt omkring i verden, ikke noe jeg føler for å skrive om i alle fall. 

    Lite trening=lite blogging på Felix. 

    Over og ut! 

  • 5

    Etter en psykisk tøff uke med dårlige økter og utbrent hode var det utrolig deilig å være tilbake idag! Som sagt slet jeg litt med å nullstille meg etter skuffelsen i Serbia. Men etter helg og kvalitetstid med kompisene er jeg back at it! Jeg kjenner jeg trengte dette. Det er så utrolig deilig å kjenne at kroppen og hodet fungerer og at maskineriet er i gang igjen! 

    Vi kjørte 2 bryteøkter som starten på uka. Med stor sannsynlighet var dette den siste dagen med dobbeltøkt før OL-kvalliken. Øktene bestod begge av en kort teknikk sekvens på 8 minutter etterfulgt av kamper. 12 minutter ren kamp på første økt og 9 minutter ren kamp på 2 økt. Det høres kanskje lite ut for dere som ikke er helt "inn i brytinga" , men jeg kan forsikre dere om at dette er alt annet enn lite. Man presse kroppen til det maksimale hele veien. Dette kan ikke sammenlignes med styrke, løping eller de fleste andre idretter. Jeg fikk 2 gode økter, noe som gir meg godt med selvtillit og ikke minst en god følelse, noe som igjen er veldig viktig før kvalliken. Som kjent blir dette min siste sjanse til å kvalifisere meg til OL i Rio. Vi reiser til Istanbul neste onsdag, veier på torsdag og bryter på fredag. 11 dager til dommedag. 

    Ellers har jeg som tidligere skrevet vært på radioen med treneren min Fritz idag. Vi gjestet Tidenes Morgen på p13, noe som var veldig gøy! Selvfølgelig medførte dette at jeg måtte stå opp kl.6, noe som igjen resulterte i en powernap mellom øktene, selv om det bare ble 30min. Jeg kjenner det blir tidlig kveld idag, selv om det "bare" står eksplosiv styrketrening på programmet imorgen. 

    Har dere forresten sett den første episoden av Sesong 6 av Game of Thrones? Det gjorde jeg mellom øktene idag. Selvfølgelig er dette noe jeg har ventet på lenge da dette er en av mine favorittserier! Ulempen er jo at man må vente så lenge for å se en ny episode- man vil jo helst se alt med en gang! Men samtidig er det greit å vente litt, da har man alltid noe å se frem til. Episodens innhold synes jeg var greit, ikke en kjempestart, men en grei start. Ting tar nok av etter hvert! 





     

  • 2

    Idag debuterer jeg faktisk på landsdekkende radio! Jeg har vært på radio 2 ganger. Dette var dog kun fylkesdekkende (NRK Møre&Romsdal).

    Men idag skal jeg gjeste hos Tidenes Morgen på NRK P13! Tune in!! Vi prater om veien til OL, bryting og blogging.

    Litt smålig spent: på radio er man live og det jeg sier hører dere direkte. Jeg skal prøve å holde meg innenfor grensene!

  • 6

    Det har gått noen dager. Nesten en uke, faktisk, siden jeg sist skrev noe her. Grunnen til dette er selvfølgelig skuffelsen etter forrige helgs OL-kvallik. Etter noen rolige dager hjemme i Kristiansund med hvile, mye fastfood, kake og godteri, reiste jeg tilbake til Oslo Onsdag morgen. I går gjenopptok jeg treningen. Nå gjelder det. 2 uker: min siste sjanse til å kvalifisere meg til OL. Jeg må gå helt til finalen i en kvallik hvor hele verden deltar. Dette går!

    Selvfølgelig var jeg skuffet. Men etter noen dager av var det bare å knute skoene igjen og gå på matta. Det gjelder å snu om og tenke på hva som kommer: en gylden mulighet. Min siste mulighet. Og jeg skal bruke den!

    Igår kjørte vi to økter: en bryteøkt på morgenen og en løpeøkt på ettermiddagen. Shit det var tungt å komme i gang. Det svartnet for meg under bryteøkta og det kom et punkt der jeg tok opp en stol og kastet den tvers gjennom brytelokalet. Jeg måtte gå av meg noen minutter før jeg kunne gå tilbake til brytingen igjen. Det var mye frustasjon som skulle ut og som måtte ut. 2. økta ble løping. 5km max. Herregud så tungt det var å løpe. Kroppen fungerer ikke, hodet er heller ikke helt med og også her kom det et punkt hvor jeg bare stoppet og gikk litt. Jeg orket ikke mer. Men jeg kom meg i gang igjen og fullførte. Nå skal det sies at jeg ikke har rørt meg på 4 dager og kun har spist drittmat og godteri, noe som ikke er optimalt. Tilbake til bra mat og tilbake til rutiner nå, så går dette bra.

    Idag kjørte vi en melkesyretrening kl.10. vi startet med en runde som inneholdt 400m max løping-12 stk burpees- 1min kamp-10 stk burpees-400m max løping. Lårene mine er helt ødelagte. Etter dette gikk vi inn og kjørte et syreprogram på overkropp. etter fullført økt ble det lunch. Nå sitter jeg her, da , og ser i veggen som hver dag mellom/etter øktene. Gøy. Jeg ser faktisk frem til å komme meg ut av landet igjen for å gjøre en innsats. Det gjelder bare å prøve å få på plass hodet og kroppen først. Men at det ikke kommer til å bygges noe "formtopp" er ingen hemmelighet. Det gjelder bare å bite tenna sammen og fuckings blø for den OL-billetten. 

    Her er det også på sin plass at jeg nok en gang gratulerer Stig med OL-billetten han sikret seg i Mongolia i morges. SÅ UTROLIG DEILIG OG FORTJENT! Stig skal reise på sitt 3. OL og er helt klart Norges råeste idrettsutøver! Han viser veien, jeg håper vi andre følger etter om 2 uker !



     

  • 17

    Det gikk ikke idag. Jeg innledet turneringen med en overbevisende seier over Litauen, en mann jeg aldri har slått før og som jeg bl.a. tapte mot under fjorårets "European Games". Jeg var fysisk overlegen og knakk han på utholdenheten etter at han ledet 3-0. Jeg kjørte hardt og vant kampen 6-3. I neste mach ventet Hviterussland. En rutinert bryter med bl.a. 5. plass på OL i London 2012. Dette var nøkkelkampen. Jeg tok ledelsen 1-0, men hans brytestil passet meg ikke i det hele tatt. Jeg kom aldri inn i min egen stil og fikk ikke brukt fysikken min som jeg pleier. Jeg hadde mange grepsforsøk og noen av forsøkene og aksjonene mine burde nok ha gitt poeng. Hadde det stått Russland på drakta mi, hadde kanskje disse aksjonene blitt vurdert i mitt favør. Kampen var jevn fra første til siste sekund. Det var full krig hele veien. Dessverre var ikke marginene på min side idag, og jeg måtte til slutt se meg slått 2-1. Denne kampen kunne like fort ha gått andre veien.

    Jeg gikk inn med alt jeg hadde idag. Jeg kriget. Formen min var så å si optimal. Kroppen føltes bra. Hodet var på plass. Men iblant er det stang-ut. Det var det for meg idag. Jeg sitter igjen med bitter og vond skuffelse. Det er ingenting å gjøre. Jeg vet jeg la igjen alt jeg hadde der ute idag. Det er ingenting jeg i etterkant ville ha gjort annerledes, noe som gjør det hele enda verre. Jeg var god nok til å sikre OL-billetten idag, men det var alle andre også. Sånn er det i idretten. You win some, you lose some. Iblant lærer man av tap. Man blir smartere og gjør ikke de samme feilene om igjen. Idag lærte jeg ingenting. Jeg var på mitt beste og jeg kriget på mitt beste. Jeg er skuffet. Utrolig skuffet. Jeg hater å skuffe meg selv, men jeg hater enda mer å skuffe de rundt meg. De som støtter meg, følger meg, stiller opp for meg og hjelper meg. Tanken av å skuffe personene du bryr deg om er verre enn skuffelsen i seg selv. Jeg hater det.

    Med minst mulig margin ble drømmen min knust idag. Men den lever ennå. Kanskje blir det en sjanse til om 3 uker, kanskje ikke. Til syvende og sist må man bruke sjansene man får eller ta straffen for å ikke gjøre det. Nå sitter det 3 mann og 1 jente nede i Mongolia som er klare for å sikre seg billetter til Rio. Jeg ønsker gjengen lykke til og håper dere lykkes. Vi trener beinhardt hver dag og ofrer alt for en drøm. En drøm om OL. Alle av oss fortjener å gjøre denne drømmen til virkelighet.

    Nå tar jeg noen dager av for å svelge skuffelsen, rette opp ryggen, heve hodet og gå tilbake til hardt arbeid, så får vi se om det blir en ny sjanse om 3 uker eller ikke. Dere som kjenner meg vet jeg er den siste som lar seg knekke av et nederlag. Jeg har fortsatt tro på RIO2016 og håper dere har det samme!

    Også takk for alle oppmuntrende meldinger. Jeg setter utrolig stor pris på det!

    -Felix

  • 4

    Heihei! Tenkte det var greit med en liten update på tilværelsen og forholdene her i Serbia.

    For det første vil jeg meddele at vi var utrolig nære OL-billett ved Stig idag! Han ble dessverre smålig snytt av dommerne i semifinalen mot hjemmefavoritten fra Serbia. Skittent, trist og uakseptabelt. Men hvem bryr seg, det er bare snakk om "lille Norge". Også Marius brøst seg til bronsefinale,men det er kun finaleplass som gir OL-billett. Vi er utrolig nære, og dette gjør at en "dommerfeil" i Stig's kamp er enda kjipere.. Imorgen bryter Grace. Jeg har relativt stor tro på at hun kommer til å sikre Norges første OL-plass!

    Selv ligger jeg og slapper av på hotelrommet. Reisen i går gikk bra og vi kom trygt frem. Det ble en deilig biff til kvelds før vi tok natta. Vi befinner oss i byen Novi Sad, omtrent 45min kjøring fra konkurransehallen. Ikke optimalt, men det kunne ha vært verre!

    På morgenen idag ble det en frokost og kaffe i gågata her (veldig koselig!) før vi gikk en liten tur og handlet litt til hallen. 10.30 tok vi Taxi til hallen for å heie på gutta. Kl.14 ble det en kort, intensiv treningsøkt. Kroppen føltes bra, men jeg ble utrolig sliten. Jeg slet med å jogge ned og då igjen pusten etter økta; ingen overraskelse etter en lang reise og 2 dager uten å ha rørt seg. Det var deilig å få alt ut av kroppen. 2 tenner knuste jeg også, så hurra for det! Sporten gjør meg bare styggere, men det spiller ingen rolle så lenge jeg blir olympisk mester en dag.

    Imorgen blir det en liten frokost om velta tillater det, en liten handletur til etter veiing og så er det avreise til hallen rundt kl.16. Kl.17 blir det trening (igjen en kort og intensiv økt) før veiinga begynner 18.30. Der avgjøres hvem jeg møter på Søndagen. Jeg bruker ikke å se på trekningen min og heller ikke på eventuelle motstandere senere. "Hvis han vinner mot han eller han i første kamp, møter Felix han der i neste kamp". Uinteressant. For å vinne må man slå alle uansett, da kan msn like godt slå de beste i første match. Kom med hvem faen dere vil.

    Dette er det siste jeg skriver før etter konkurransen. Dere hører fra meg om det går veien. Går det ikke veien oppdaterer jeg dere etter hvert. Ha en fin helg!

    Følg drømmen.

    -Felix

  • 13

    Da er den siste økta i Norge unnagjort og den siste dagen i Oslo før avreise går mot slutten. Baggen er pakket. Brytedrakter, brytesko og treningstøy utgjør mesteparten av bagasjen min. Timene går sakte. Alt for sakte. Kveldsmaten er inntatt. Jeg er rastløs. Jeg vil bare reise nå. Jeg føler meg klar for å bryte nå og har utrolig lyst å gå på matta men må dessverre vente helt til søndag. Den siste dagen av "European Olympic Qualifier" er det min tur. Jeg begynner å bli litt smålig nervøs. Kjenner det kribler i magen når jeg tenker på helga. Jeg vet jeg er god nok. Jeg har trent hardt, mye og smart. Ingen har trent mer enn meg. Ingen har trent hardere enn meg. Men likevel: det gjelder å ha dagen. I bryting kan alt skje.

    Hvem som helst av konkurrentene mine kan stikke av med en av de 2 ettertraktede OL-billettene. Jeg tviler på noen vil ha den billetten mer enn meg, men samtidig vil alle ha den billetten like mye. Jeg prøver å ikke tenke for mye og for stort. Å se på dette som "en helt vanlig turnering" høres kanskje litt dumt ut mtp hvor viktig den er, men det er sånn man må se dette. Ikke det store, hele bildet, men smått. Steg for steg. Dag for dag. Kamp for kamp. Og før du vet ordet av det, er du der. 

    Det er dette jeg har jobbet for. Det er dette jeg har stått opp hver dag for. Dette er grunnen til at jeg presser kroppen min til det maksimale hver dag. Dette svetter jeg blod for 2 ganger daglig. Det er enten eller nå. Det kan enten være over på noen minutter eller drømmer kan gå i oppfyllelse. Samtidig er dette ikke bare en drøm; dette er et mål. Hittil i livet mitt har jeg nådd de fleste av målene mine. Jeg har ingen planer om å forandre dette nå. 

    Jeg kommer med en liten oppdatering når jeg er på plass i Serbia i løpet av morgendagen. Etter det kommer jeg til å isolere meg fra omverdenen. Jeg kommer til å trekke meg tilbake i min egen lille verden. Men selvfølgelig skal jeg oppdatere dere når moroa er slutt, enten det går veien eller ikke!

    Nå blir det noen episoder Californication før det er natta. Jeg håper dere har hatt en fin dag! 
     

    Felix out.

     

  • 5

    Fy faen denne buksa er digg! Beklager ordbruket, men det måtte ut. Idag fikk jeg mine to Refenze bukser, en svart og en grå. Jeg prøvde den grå først, som satt relativt tight. Den var digg å ha på, men jeg måtte jo prøve den svarte også. Jeg vet ikke hvorfor, men den var ENDA diggere å ha på. Det medførte at jeansen ble liggende på gulvet. Buksene sitter, tighte, men det føles bare så godt! Tro meg, jeg har brukte mange joggebukser og noen har vært deiligere å ha på enn andre, men denne buksa her tar kaka. Jeg sitter seriøst med en god følelse i lårene på sofaen, jeg vet det høres weird ut men sånn er det. Dette blir min nye chille-uniform etter trening fra nå av! Buksa får også tilleggspoeng for at den får frem lårene. D like æ! Sjekk ut www.refenze.no hvis du er keen på en sykt smuud joggis som treinngsbukse, slapp-av bukse eller hangover bukse, perfekt til alt! 

    BTW: Bruk koden "Felix10" for 10% rabatt! :D

    Fred ut! Ja, sokkene mine er kjempefreshe..





     

  • 5

    Søndag. Den deiligste dagen i uka. En av grunnen til dette er kanskje at dette er vår eneste faste fridag når vi er hjemme i Oslo. Men selvfølgelig, så tett på konkurransen er det nesten like mye fri som trening. 1 økt imorgen, 1 tirsdag og 1 på onsdag. Vi har altså 3 økter igjen før turen går til Serbia og OL-kval. Jeg kjenner jeg blir smålig nervøs av tanken, men dette er noe som hører med. Den store dagen kommer nærmere og nærmere. Dagen jeg har sjansen til å virkeliggjøre drømmen min. Om nøyaktig 1 uke er jeg ferdig å bryte den første OL-kvalliken- og forhåpentligvis den siste. Det optimale hadde vært å krige seg til finalen og sikre OL plassen. 

    Idag har jeg ikke gjort stort. Jeg har tatt en roadtrip til Fr.stad før jeg tok en brokveld med Petter. Petter har prolaps i nakken og får ikke trent bryting. Hvis ikke jeg river han opp fra sofaen, blir han liggende der hver dag. Vi laget mat (jeg feilet på å steke en grandis) og spiste kake som dama til Petter hadde bakt. Tusen takk Mariæll! Nå ligger vi bare på sofaen og ser film og lader batteriene til en viktig uke. Mitt livs hittil viktigste uke. Nå er det viktig å være nøye med rutinene. Være nøye med kostholdet (ja, jeg sklidde ut i går og i dag, men det er helg..), nøye med hvile, søvn og restitusjonstiltak. Jeg gleder meg til å reise nå! Håper dere har hatt en fin helg og en bra søndag !

     

  • 1

    Endelig. Selv om en fridag i går var much needed, er det alltid litt deiligere med 1 1/2 dag helg! Etter en kort og intensiv morgenøkt med hurtighet, sprinter og 1 kamp på 6 minutter var treningsdagen over. Litt badstu ble det også før jeg tok turen i Skårerhallen på brytestevne for å hilse på gjengen fra klubben min og ta en lunch med sjølvaste Kjartan. Alltid morsomt, den beste gjengen å dra på tur med!

    Jeg prøver å fylle opp dagene litt sånn at jeg unngår å være alene og se i veggen. Det er ikke bra med så mye tenketid. Går jo på veggen. Jeg slår til med en kaffedate med Petter (han slemme som ga meg maske til bursdagen). Stor sjanse for et kakestykke også!

  • 2

    Hjemme. Endelig. Etter 6 1/2 timer i en 9 seter fylt opp med brytere som er rimelig solide over skuldrene, ankom vi Oslo. Jeg plukket opp bilden min ("Felixmobilen" , levert av Slatlem) og kjørte hjem til Nordstrand. Før avreise idag kjørte vi en siste bryteøkt i Stockholm. Korte, intensive kampsekvenser pp 25 sek x4 og 45sek x6. Etterpå satte vi oss rett i bussen, og da klokka passerte 10.40 forlot vi Bosön. Bra kjøring av Stig. Selv om Stig er utøver kjører han faktisk minibussen til og fra treningsleir, noe jeg og også de andre setter stor pris på! For en mann!

    Treningssamlingen har vært tøff. Intensive bryteøkter og lange, tøffe fysiske økter med eksplosivitet og melkesyre. Den første uken føltes kroppen tung. Men de siste 2 dagene har det løsnet litt opp. Jeg føler meg lettere og mer uthvilt. Beina og hodet er med og da følger også kroppen etter. Det er nøyaktig 1 uke til avreise retning Serbia og OL-kvallik. Jeg begynner å tenke litt på turneringen når jeg ligger våken om kveldene. Hva kommer til å skje? Hvordan skjer det? Jeg prøver å se for meg turneringen litt, men prøver likevel å holde ting litt på utsiden. Jeg prøver å ikke blande inn for mye følelser, for mange tanker og for mange spekulasjoner rundt dette. Til syvende og sist er dette en "vanlig" turnering, og vi er der for å gjøre det vi alltid er ute etter å gjøre: vinne. 

    Etter 11 dager borte var det deilig å komme hjem. Men nå sitter jeg her og innser at det faktisk ikke utgjør en forskjell for meg om jeg er hjemme eller i utlandet på treningssamling. Jeg trener, spiser og sover her også. Mitt sosiale liv er som dere vet begrenset, men det er noe jeg ofrer med glede for å komme dit jeg vil. Men det er likevel mye deiligere å ligge hjemme på sofaen om kvelden enn i en seng i utlandet. Men jeg føler meg priviligert som får oppleve dette. Å reise. Å leve drømmen. Å være en papirkule i en bunke av A4 ark. 

    Når en viktig turnering som denne nærmer seg, er det ofte man går inn i en slags "rutineperiode". Man tenker tilbake til turneringene man har gjort det best på. Tenker tilbake på hva man gjorde og hvilke rutiner man hadde. Det kan minne litt om overtro, men er utrolig viktig i toppidretten. Uten rutiner har man ingenting å holde fast i. Selvfølgelig er det bra å prøve nye ting og variere iblant, men til slutt er det enkelte ting som gjør akkurat deg til en bedre utøver. Disse tingene er det viktig å ta vare på. 

    Så mye mer har jeg egentlig ikke å skrive denne torsdagskvelden. Bare at jeg ikke hadde mat da jeg kom hjem og måtte spise bananer og drikke yt. Håper på en bedre dag på jobb for kjøleskapet mitt imorgen. Shit. God natt!



     

  • 3

    I kveld er det endelig på tide med litt Felix på "bloggerne" igjen! Det blir kun et kort innslag om meg der idag, men mye bra bilder! Dette blir dessverre det siste dere ser av meg i årets sesong av bloggerne. Men frykt ikke: Jeg kommer til å underholde dere både prestasjonsmessig på brytefronten, i sosiale medier og med pr stunts og sist men ikke minst skal jeg gjøre mitt beste for at dere kan fortsette å se meg dukke opp på landsdekkende TV! 

    Jeg er utrolig takknemlig for alle positive tilbakemeldinger, for alle fine ord, all oppmerksomheten og sist men ikke minst for tiden dere brukte på å se på en sliten bryter som lever for å følge drømmen! Så, tusen takk for det! Jeg sette utrolig stor pris på det! 

    Forhåpentligvis er dette kun starten på min misjon "Felix til Folket/Folkets Felix". Jeg håper dere har fått et godt innblikk i hva jeg holder på med. Det er dette som er livet mitt og det er dette her jeg brenner for. Selvfølgelig fins det andre ting i livet for meg enn brytingen. Men akkurat nå har jeg et mål og jeg er utrolig nærme på å nå dette målet. Om 2 uker kan jobben være gjort. Selvfølgelig er dette et stort mål å ha, men jeg liker å drømme stort. Ingen drømmer er for store, for vågale og i alle fall ikke "dumme" og "uoppnåelige". Dette er kun noe mennesker uten drømmer sier. :-D 

    Så, jeg håper dere liker kveldens episode! Nå skal jeg dra og ta badstu. Vi har gått tur og vært på butikken. Utover dette har jeg sovet lenge, spist en stor lunch (fordi jeg sov over frokosten..) og kjørt litt rehab og stabilitet på mage/rygg. Det er kun 2 dager igjen her i Stockholm før vi vender nesen hjem mot Oslo. Gud så jeg gleder meg! Livet på samling er deilig, men man er alltid litt "fanget". Men dette er helt klart en fordel når man skal koble av og isolere seg litt før en så viktig begivenhet som en OL-kvalik. Men som kjent så er jeg jo glad i oppmerksomhet mtp hvor utadvendt jeg er! Men nå er det på tide med badstu, heihei!

    "Bloggerne" i kveld kl. 21.30 på TV2 Livsstil ! :)

  • 7

    Den siste uken på treningssamlingen i Sverige er i gang. Vi startet tøft med dobbel bryting. Lik forrige uke gikk øktene ut på en kort, intensiv oppvarming på 15-20 minutter etterfulgt av litt individuell teknikk før vi gikk rett på kamp. Jeg fikk kjørt greit begge øktene, men er fortsatt ikke der jeg vil være. Kroppen føles mye bedre nå enn hva den har gjort de siste to ukene, noe som gjør at humøret er mye bedre nå enn hva det har vært. D like vi. Det ble dessverre ikke noe blogging på meg i går, da jeg virkelig ikke hadde noe å skrive om. Vi hadde en hviledag (trengtes!). Jeg og resten av de yngre gutta dro i gang en liten bordtennisturnering, der jeg kriget meg til en 4. plass (av 5). Herregud jeg er dårlig i bordtennis. Jeg tror ikke at idrettskarrierevalget mitt var en bom, mildt sagt! 

    Etter en bordtenniskrig i bar overkropp (vi er freaks) ble det 15min+10min badstu for å lege sår muskulatur og svette ut. Deilig! Selvfølgelig klarte jeg å legge igjen badebuksa mi i dusjen. Nå er den borte. Great! Da blir det med stor sannsynlighet nakenbading fra nå av. Sånn er livet. 

    Imorgen er det hviledag igjen. Nå går vi sakte over i den rolige perioden før OL-kvaliken. Dagene blir nå som følger: trening-hvile-trening-hvile. Det er slutt på dobbeltøkter nå de siste 10 dagene før gameday. Jeg har ikke hatt en så klar form for formtopping siden 2014 da jeg tok EM-gull. Fjorårets European Games formtopp ble det ikke noe av da jeg brakk ribbeinet noen uker før, så da reiste jeg "som jeg var". 

    Jeg ser frem til å få hvilt ut kroppen litt fremover og håper at ting løsner sakte men sikkert. Man kjenner selv når formen begynner å nærme seg, både fysisk og psykisk. Beina blir lettere, kroppen mer avslappet, humøret er godt og ting føles rett og slett lett. Jeg er utrolig spent på ukene fremover! I dag er det kun 10 dager til avreise retning Serbia og OL-kvallik nr.1. Om 13 dager står jeg på matta. Det nærmer seg!

    Forresten! Imorgen gjør jeg et lite comeback på "bloggerne" Kl.21.30 på TV2 Livsstil! Jeg tror dette blir det siste dere ser av meg i årets sesong, men frykt ikke! Jeg skal prøve å fortsette å underholde dere både med prestasjoner og pr stunts! Stay tuned! Jeg håper mandagen deres har vært fin og dere fikk en god start på uka! 

  • 0

    Eeey! Da har jeg valgt å åpne Snapchaten min (felixbaldauf) foreløpig. Dvs at alle nå kan sende meg snaps og dere kan spørre meg om det dere lurer på. Den forblir åpen så lenge jeg har kapasitet til å svare på det meste! :-D

  • 4

    Det som startet som en jævlig bra dag på jobb, endte som en ok dag. Begge øktene idag bestod av 2 kamper. Jeg vant begge kampene mine etter bra bryting imorrest. Jeg gikk inn på andre økt med bra selvtillit og var motivert. Jeg gikk en ok første match men gikk på en kjempesmell i siste match. Jeg fikk og smell på ryggen som igjen gjorde at jeg knakk psykisk. Jeg gikk av matta med 1 minutt igjen på klokka og la meg i et hjørne. Jeg prøver å ta med meg det positive, men ser for tiden for mye av det negative. Jeg trøster meg med at det er fri imorgen. I tillegg skal jeg ligge i senga og spise godteri, noe jeg liker å gjøremål dager som dette. Fantastisk!

    Jeg har egentlig ikke så mye å skrive om. Jeg merker at motivasjonen til å blogge stiger og synker i takt med prestasjonen på trening for tiden. La gå. Ha en fin lørdag og ta det pent!

  • 8

    Nok en dag i de svenske skogene går mot slutten. Idag stod kun 1 bryteøkt på programmet for oss som skal på 1. OL kvalik. Det ble i likhet med de siste bryteøktene kort og intensiv. Vi ligger for tiden på 16 minutter kamp hver økt. Men tro meg, det er nok til å knekke kroppen. På ettermiddagen kjørte vi kun litt hurtighet og eksplosivitet. Etter trening stod massasje på programmet, noe som gjorde godt for en ødelagt kropp. Det er virkelig lenge siden jeg har vært så sår og ødelagt i muskulaturen som jeg er i skrivende stund. Lyskene og hamstringen er helt klart verst. Det er et ork å begynne å løpe når man skal varme opp for tiden. Sånn er det når vi går over til nye treningsøkter. Forandring er alltid en utfordring, både i bryting og i vanlig trening. Derfor anbefaler jeg å ha et variert treningsopplegg, først og fremst på styrke og løping. Jeg ser mange unge på treningssenteret som bare pumper og kjører det samme opplegget dag inn dag ut. Dette kan fungere i en periode, men fremgangen kommer til å stoppe opp. Da er det viktig å legge inn litt andre ting. Varier antall repetisjoner, kjør utholdende styrke eller eksplosiv styrke. Lek deg litt rett og slett. Det er ingenting galt i å kjøre sett på 30 repetisjoner! 

    Imorgen er det endelig fri. Jeg kjenner kroppen lengter etter en fridag. Likevel vet jeg at jeg ikke kommer til å våkne opplagt til lørdagens morgenøkt selv etter en hviledag. Sånn er gamet. Forhåpentligvis leger lyskene og hamstringen litt, det hadde vært en fryd å våkne med en litt mindre støl kropp. Vi kaller dette for "samlingskropp". De to ukene på treningssamling hvor kroppen bare er ødelagt hele tiden. Når muskelstivhet ikke lenger er et tegn på at man har trent, men noe man er. Hele tiden. Uansett. 

    Ellers har jeg virkelig ikke mye å skrive. Livet mitt er fortsatt like lite innholdsrik som vanlig. Trening, mat, søvn. Det er kanskje like greit. Da slipper jeg å prøve å underholde meg selv fra morgen til kveld. Jeg har nok å gjøre med å slite meg ut. Jeg er sliten og orker ikke å skrive mer. Jeg har heller ikke noen morsomme bilder til dere fra samlingslivet idag dessverre. Over og ut!

    Forresten, nå når muligheten byr seg vil jeg gratulere klubben min, IL Braatt med fylte 100 år! Så: 

    Gratulerer med dagen alle dere Braattere! 100 år er en god del år, men vi satser på å forbli Kristiansunds og Nordmøres stolthet i 100 år til! Jeg håper dere har hatt en fin dag i klubbhuset idag! Jeg må dessverre melde pass på jubileumsfesten, da jeg skal ut og prøve å kvalifisere meg til OL i Rio i min og klubbens ære! Jeg håper dere koser dere likevel!

  • 5

    Jeg vil ikke det igjen med det første. Men med stor sannsynlighet blir det noe lignende senere på samlingen her i Stockholm. Etter gårsdagens bryteøkter, som var relativt tøffe, var det individuelt opplegg for nasjonene idag, eller fri. Selvfølgelig hadde vi ikke fri. Vi, eller treneren, la heller inn en økt fra helvete. Det ble sagt, jeg siterer, "Det blir 40 minutter inne og 20 minutter ute, vi skal løpe rolig ute til slutt for å få litt frisk luft, eget tempo og null stress. Økta tar rundt 1 time". Løgn. Økta tok 2 timer og 17 minutter. Konstant blodsmak, konstant puls og nærmest konstant melkesyre gjorde dette til en fysisk fest. Hurra! 

    Vi kjørte som følger:

    10 minutter individuell oppvarming+ stigningsløp

    4x30m sprint

    4x 7sek+ 4x12 sek sprint opp på kasse

    3x2stk eksplosive rykk (70% av max)

    Armsykkel (for syre i armene) 2x30sek 1x 2min

    Melkesyrerunde: 10stk burpees, 400m sprint, 10stk frivendinger, 1 minutt kamp, 8 burpees, 200 m sprint + 1min kamp i "pausen". x 2.

    4km løping på puls, (sone 3-4)

    Done. Denne økta tok knekken på de fleste idag. Midt inne i en tøff samling er kroppen er sår og stiv allerede, så kommer slike morsomheter. Fantastisk! Heldigvis hadde vi kun denne økta idag. På ettermiddagen ble det 1x15 og 1x10 minutter i badstua for å optimalisere restitusjonen, svette ut og løsne opp muskulaturen litt. Nå har vi fri helt til imorgen. Da står 2 nye og tøffe bryteøkter på agendaen. På fredag har vi en ettertraktet fridag. 

    Akkurat nå sitter jeg egentlig bare her og ser nedi macen og telefonen. Det blir mye dødtid på treningssamling. Jeg tipper at de av dere som er idrettsutøvere på et passe høyt nivå kjenner seg igjen. Kroppen er tømt for energi, og selv om man har lyst til å gjøre noe, orker man som regel ikke det mellom alle øktene. Det er så myeeeee deiligere å bare ligge og slappe av, se på serie og nyte en trøstecola. Jeg tror det blir en slik idag. Jeg kjenner at jeg må behandle meg selv på en bra måte nå, og dette synes jeg at jeg har fortjent! 

    Ellers er jo livet stort sett som det alltid er. Jeg trener, spiser, sover og ser litt serie. Det er utrolig deilig å få maten servert istedenfor å stå på kjøkkenet selv og lage. En av de deilige tingene på treningssamling! Kanskje jeg skal flytte ut og bare være på treningsleir hele tiden. Bare bo i treningsbagen. Forresten, det gjør jeg jo allerede. Shit. Håper dere har hatt en fin dag og har sluppet like mye blodsmak som meg. For dere som trener gjelder det motsatte: jeg håper jeg dere har hatt like mye blodsmak i munnen som meg.

    Felix out!



     

  • 8

    Flaks eller ikke, jeg nailet pannekakene da vi spilte inn den første episoden av "bloggerne", det må jeg selv innrømme. Siden så mange har spurt etter oppskriften, tenkte jeg å poste den her nå, så alle vi kan spise pannekaker hver dag <3 Ikke nok med at de er enkle, de er også sunne! Konge, right?

    Så, her er hva du trenger:

    1 Banan

    2 Egg

    Lettkokte havregryn

    Matprosessor (Med mindre du er Chuck Norris og får blander i den farta med hendene.)

    Slik gjør du:

    Du kutter bananen i 4-like store biter og kaster den nedi matprossesoren sammen med eggene. Bland. Bland så inn havregryn: start med 1 håndfull og øk derfra.Vil du at pannekakene skal bli tjukkere (jeg foretrekker det), blander du inn 1-2 håndfull til , til røren er tjukk. Stek pannekakene på middels varme. Done. Så enkelt er det! 

    Så enjoy Felix sine awesome Bananpannekaker! Alt du trenger av proteiner, karbohydrater og fett for å starte/fortsette/avslutte dagen perfekt!Nå skal jeg se litt Black Sails før en powernap. Jeg er heeeelt ferdig etter dagens økt, men forteller dere mer om den i et innlegg senere idag, nå skal jeg sove!

  • 0

    Da er dagens økter overstått. Det ble 2 bryteøkter idag. I og med at OL-kvalliken kommer nærmere og nærmere, er øktene nå korte og intensive. Det gjelder å få tatt ut avbsolutt alt, noe som til tider kan være litt vanskelig. Likevel gjelder det å presse. Det hjelper å se for seg målet iblant, selv om jeg personlig ikke liker å bli alt for opphengt i dette. Dette gjelder ikke kun bryting og idrett: Er det noe du vil ha og noe du jobber mot og motivasjonen ser ut til å ta slutt iblant, så se for deg målet ditt. Tenk på hva du jobber frem mot og hvorfor. Husk at til slutt vil det være verdt det, uansett! 

    Økt 1

    Det ble en kort og intensiv oppvarming med teknikk og hurtighet innblandet. Både kast og noe hopp. Etterpå var det rett på match: 4x3 minutter kamp etterfulgt av 8x30 sekunder kamp nede. Etter økta ble det litt ekstra på oss fra Norge: 5stk løft og 2 sprinter med noen hopp. Done. Lunch og powernap.

    Økt 2

    Igjen en kort, intensiv oppvarming på 15 minutter som inneholdt noen raske øvelser for å få opp pulsen. Dette gjør vi for å få unngå pulssjokk/innbytterpuls på kampene og få igang svetten og ikke minst kroppen litt ekstra. Etterpå var det 4 minutter teknikk stående og 2 minutter teknikk nede, så rett på matcher. 3 og 3, noe vi kaller for "gubbe" : 1 person står inne mens de andre bytter på å bryte med han. Dvs at du får en fresh motstander inn hele tiden, mens du selv blir mer og mer sliten. Dette er beintøft. Hver mann stod inne i 3 minutter (+tiden man kjørte med de andre som stod inne selvfølgelig.) Dette kjørte vi 2 runder av + 1 runde nede med samme prinsipp, bare 2 minutter. Etterpå gjenstod kunn nedjogging, litt stretching og så var moroa slutt. Deilig.

    Den beste følelsen på samling er å være ferdigtrent og ha hele kvelden til å gjøre hva man vil. Selvfølgelig, det blir jo lite produktivt i og med at vi er så slitne, men likevel! Etter en lang dusj og en liten gjennomgang av mobilen ble det middag. Jeg er utrolig glad i maten her i Sverige! Helt andre boller enn i Ukraina for noen uker siden, hvor vi fikk servert både lite og dårlig mat som utøverne i andre idretter med stor sannsynlighet ikke hadde rørt engang. Men sånn er det, vi driver ikke en sport med økonomisk avkastning. Vi kan ikke være kresne på verken mat eller botilstander på treningssamling.Vi driver ikke en sport vi tjener penger på. Tar vi en EM/VM medalje er det eneste vi får et klapp på skulderen. Vi gjør dette for ære. For følelsen av å være best. Denne følelsen alene gjør alt slitet verdt det. Selvfølgelig drømmer man om dyre klær, kule biler og en penthouse leilighet på brygga, noe de samme resultatene bare i en annen idrett hadde gitt oss. Det mange ikke tenker over, er at hvis jeg hadde vært like god i f.eks fotball eller en annen pengesterk idrett, hadde jeg vært sikret økonomisk livet ut. Men sånn er livet. It´s all about passion and glory.

    Håper dere har hatt en fin dag og at dere kom godt i gang igjen etter påska! 

    Gjerne følg meg på Instagram og Snapchat: felixbaldauf




     

  • 8

     

    Da er vi tilbake! Det gode, gamle samlingsliv! Hvis du vil lese litt om livet på treningssamling, også fra tidligere samlinger, finner du dette i kategorien "samlingslivet" 

    Vi ankom det svenske olympiske senteret "Bosön" like ved Stockholm i 1-tiden idag. Etter en lang dag med kjøring var det deilig å endelig få strekt ut beina litt! Det som skulle bli en powernap ble jo som kjent en innspurt på macen. Sånt skjer. Kl.15.30 hadde vi et lite møte hvor vi gjennomgikk samlingen og øktene. Det kommer til å bli korte, intensive økter for å spisse formen. Det meste av jobben er gjort: den er gjort de siste ukene, månedene, det siste året. Nå gjelder det bare å spisse formen slik at alt av krutt og potensiale kan bli tatt ut når det gjelder. Derfor er det viktig å presse seg selv til det maksimale på hver økt nå. Krige hvert minutt og krige for hvert poeng! Det er faktisk bare 2 1/2 uker til avreise i retning Serbia og min første OL-kval. Det i grunn at jeg kan sitte med OL-billett i baklomma om ca like lang tid. Kan. (Om alt går etter plan og alt går som jeg håper det går).  Man vet aldri- alle som stiller på en OL-kval har den samme drømmen. De venter bare på å få brukt sjansen sin til å sikre den ettertraktede plassen. Hvert sekund blir avgjørende. Men jeg har så sykt lyst å lykkes. Jeg kjemper meg gjennom hver dag for å komme dit. Jeg må.

    Dagens økt ble en blanding av eksplosivitet, hurtighet og melkesyre. Vi startet med sprinter: 4x10m fra knestående (for reaksjonen sin skyld) og 3x50m. Deretter dro vi på gymmet. Vi kjørte eksplosive rykk på 65% av max: 3x2reps. Resten ble: 3x2 ekplosive hopp opp på kasse, 2stk eksplosive hopp med 20kg vektskive, en liten sirkel bestående av 2 hopp over hekker, 2stk rulle fremover, krype under 2 hekker, sprint ut til siden, rulle fremover x3. Eksplosive rotasjonskast med medisinball, 8kg: 3x4. Det hele avsluttet vi med 2 melkesyrerunder: 30 sekunder jobb med manualer->12 burpees->600m sprint->30sek manualer->12 burpees. Etter de to rundene ble det et forsøk på nedjogging. Lungene mine er fortsatt smålig irriterte, og det klør i halsen. Jeg hadde faktisk større problemer med pusten enn med melkesyra- muligens fordi vi har sittet 6 timer i bil og ikke bevegd oss idag.



     

     

  • 5

    Så. det ble ingen powernap. Like greit! Isteden prøver jeg å skjønne hva instagram prøver å oppnå med sin nye oppdatering? Jeg vil jo helst se alt vennene min og personene jeg følger legger ut, men jeg kan jo umulig bla gjennom over 800 personer og slå på varsler? Skuffende av instagram, syns ikke dere? Mulig jeg ikke har skjønt poenget med oppdateringen mtp at jeg ikke har lest noe om den ennå, tho!